Studien har vurdert samsvar mellom påstander og deres (forskriftspålagte) referanser i legemiddelreklame som ble tilsendt tre norske allmennpraktikere over en tremånedersperiode på høsten 2004. De tre allmennpraktikerne mottok til sammen 294 reklameforsendelser (henholdsvis 90, 98 og 106) for i alt 77 ulike preparater. Studien tok for seg de 50 legemidlene det ble mottatt mest reklame for, og der det var like mye reklame per legemiddel ble de reklamene med flest referanser foretrukket.

Av de i alt 261 påstandene  i referansene i legemiddelreklamen for disse 50 legemidlene ble 126 klassifisert som riktige (48%), mens de resterende ble bedømt til ikke å være i overensstemmelse med reklameforskriften. For de resterende 135 (52%) av påstandene ble manglene klassifisert som:
13% – Unøyaktig
10% – Riktig, men med usikker klinisk relevans
8% – Mangler referanse
6% – Direkte gale
6% – Ikke dekning i referansen
5% – Intetsigende
3% – Ikke tilgjengelig referanse
3% – Mangler referanse