SPØRSMÅL

En lege spør om det er evidens for at ellers friske hypertonikere behandles profylaktisk med acetylsalisylsyre (ASA). Problemstillingen er aktualisert av en mannlig pasient.

SVAR

Helsedirektoratet utga i april 2009 nye nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer (1). Ifølge disse skal medikamenter som anbefales som første og annet valg i primærforebygging være dokumentert effektive i å forebygge harde endepunkter, dvs. sykdom og død. Bruk av antitrombotika og særlig acetylsalisylsyre (ASA) har lang tradisjon innen forebygging av hjerte- og karsykdommer. Når det gjelder primærprofylakse, er det kun ASA og klopidogrel som er prøvd ut i større kontrollerte studier.

Sett under ett, tyder resultatene på at acetylsalisylsyre (ASA) kan redusere risiko for hjerteinfarkt (22 % relativ risikoreduksjon, 95 % KI: 2 % til 38 %), men kvaliteten på dokumentasjonsgrunnlaget for dette utfallsmålet ble vurdert som lav. Det var ingen overbevisende effekt, verken på dødelighet eller forebygging av slag. Kvalitet på dokumentasjonen er vurdert som høy. Resultatene ser imidlertid ut til å være kjønnsavhengige ettersom ASA reduserte risiko for hjerteinfarkt i større grad hos menn (30 % relativ risikoreduksjon, 95 % KI: 8 % til 46 %), enn hos kvinner (1 % relativ risikoøkning, 95 % KI: -16 % til 20 %). Når det gjaldt hjerneslag, førte bruk av ASA til færre tilfeller blant kvinner (18 % relativ risikoreduksjon, 95 % KI: 4 % til 30 %), men ikke blant menn (12 % relativ risikoøkning, 95 % KI: -5 % til 32 %). På denne bakgrunn anbefales acetylsalisylsyre i dosering 75 mg daglig som primærprofylakse kun til personer med høy til svært høy risiko, og for kvinner kun hvis de er over 65 år. Det må i tillegg foreligge god blodtrykkskontroll (< 160 mmHg systolisk). ASA anbefales dessuten brukt med forsiktighet hos personer med tidligere gastrointestinale blødninger, og er kontraindisert ved acetylsalisylsyre-utløst allergi eller astma (1).

Ved melding på sin hjemmeside og i Nytt om Legemidler presiserte Statens legemiddelverk i 2011 at acetylsalisylsyre (ASA) som primærprofylakse bare er aktuelt ved høy kardiovaskulær risiko, og at det blant annet ikke er grunnlag for rutinemessig bruk av ASA hos personer som får blodtrykkssenkende eller kolesterolsenkende behandling (2,3). Bruk av ASA på manglende indikasjon innebærer dessuten unødig risiko for bivirkninger, spesielt blødninger. ASA i kombinasjon med smertestillende, betennelsesdempende midler (NSAIDs), som brukes reseptfritt av mange, kan blant annet føre til potensielt alvorlige (fatale) mage-tarm- og hjerneblødninger (2).

Preparatomtalene for lavdose acetylsalisylpreparater (ASA) er i samsvar med de nasjonale retningslinjene og omfatter ikke primærprofylakse ved hypertensjon som indikasjon (4).

KONKLUSJON

Kunnskapsoppsummeringen viser at acetylsalisylsyre reduserte risikoen for hjerteinfarkt, mens det ikke foreligger noen overbevisende effekt verken på dødelighet, forebygging av slag eller andre utfallsmål. Resultatene viste kjønnsavhengighet ettersom ASA reduserte risikoen for hjerteinfarkt hos menn, men ikke hos kvinner. Når det gjaldt hjerneslag, førte bruk av ASA til færre tilfeller blant kvinner, men ikke blant menn. Gjeldende anbefalinger tilsier at acetylsalisylsyre 75 mg daglig som primærprofylakse kun skal gis til personer med høy eller svært høy risiko, og til kvinner kun dersom de er over 65 år.

Til en ellers frisk mann med hypertensjon mener vi derfor at det ikke foreligger indikasjon for behandling med lavdose acetylsalisylsyre.