Leger og tannleger har meldeplikt for dødelige/alvorlige bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger, samt for nye og uventede bivirkninger. Som alvorlighetskriterie brukes ofte bivirkninger som har ført til sykehusinnleggelse eller forlenget sykehusopphold. Flere av de alvorlige bivirkningene er også kjente bivirkninger, for eksempel blødninger av warfarin eller NSAIDs og tromboser ved bruk av p-piller.

Hvorfor skal du fortsatt melde det som allerede er kjent og noen ganger mer eller mindre forventet?
Når det er en kjent assosiasjon mellom legemiddel og bivirkning blir hensikten med meldingen i større grad å gi tilleggsinformasjon enn å avdekke helt ukjente forhold. Det kan være beskrivelse av problemer ved kombinasjon med spesielle diagnoser og behandlinger eller interaksjoner med andre legemidler og natur(lege)midler. Det er kanskje enkelte pasientgrupper som er spesielt utsatte for visse bivirkninger eller at disse er utilstrekkelig beskrevet. Det er med andre ord viktig at også kjente alvorlige bivirkninger meldes!

Hva skal meldingene inneholde for å kunne tilføre noe nytt?
– Tidspunkt for oppstart med mistenkt legemiddel, dosering og indikasjon, samt tidspunkt for start av bivirkning(er) er basisinformasjon. Hvis ikke eksakte tidspunkter er kjent, kan varighet/tidsrom angis i for eksempel antall dager, måneder eller år.
– Vesentlig informasjon i alle bivirkningsmeldinger er utfall for pasienten og om mistenkt legemiddel ble seponert, om man har redusert dosen eller eventuelt fortsatt behandlingen. Det er dermed mest informativt om bivirkningen meldes etter en periode med oppfølging av pasienten.
– Beskrivelse av samtidig eller tidligere bruk av andre legemidler, natur(lege)midler og annen relevant sykdom og behandling, er også viktig informasjon.