Pasientkasus
Ung kvinne fikk mandibularanestesi for konserverende tannbehandling i venstre underkjeve. Som lokalanestesi ble det satt to engangssprøyter Septocaine (artikain/adrenalin). Kvinnen fikk etter dette vedvarende parestesi i venstre del av tungen. Tre måneder senere hadde pasienten fremdeles parestesi, og det ble sendt bivirkningsmelding til RELIS.
Diskusjon
I følge preparatomtalen er parestesi en vanlig bivirkning (>1/100) av Septocaine (1), men dette er oftest reversibelt i løpet av noen uker (2,3). Det finnes imidlertid kasusbeskrivelser der pasienter som har fått anestesi forut for tannbehandling, har fått vedvarende lingual parestesi. I et korrespondanseinnlegg beskrives 8 tilfeller der pasientene hadde parestesi i 6 til 18 måneder etter anestesi med artikain i munnhulen (2).
Det er også publisert en retrospektiv studie som inkluderte 143 pasienter som hadde fått parestesi etter lokalanestesi i munnhulen (uten operativt inngrep). Tungen var oftest affisert, og artikain og prilokain var de anestesimidlene som hyppigst ga parestesi (3). Det fremkommer ikke i studien hvor lenge parestesi vedvarte hos de inkluderte pasientene.
Vi har vurdert det som mulig at kvinnens vedvarende parestesi skyldes Septocaine, og vi oppfordrer til at lignende bivirkninger meldes til RELIS.