Møtet representerte det åttende NDIM siden det første møtet ble avholdt i Oslo 2014. Tidligere NIDM har vært arrangert i Sverige (2016, 2021), Norge (2014, 2017), Danmark (2015, 2019) og Finland (2018). De to siste møtene har vært digitale, de øvrige har vært fysiske og over to dager. Da flere nordiske land nå deltar på NDIM foregår møtene på engelsk.

Møtet ble ledet av Anne Katrine Eek fra RELIS Sør-Øst, og programmet var planlagt av en komite fra RELIS bestående av Terje Nilsen, Pål-Didrik Hoff Roland, Jan Schjøtt, Tone Westergren, Elisabet Nordmo, Jan Anker Jahnsen, Ingrid Lunde Steen og Anne Katrine Eek.

Første punkt på programmet var presentasjoner fra deltakende land som inkluderte Sverige, Finland, Island og Norge. Til presentasjonene ble det spesifikt etterspurt nylig utvikling, behov for kompetanse, nylig revisjon av tjenesten, og framtidsplaner i de respektive legemiddelinformasjonssentrene. Alle sentrene formidlet en økning av stadig mer komplekse spørsmål og behov for å tilføre, eller beholde kompetanse, for å besvare disse. Flere land pekte på forbedret digital beslutningsstøtte i legemiddelspørsmål i helsevesenet som sannsynligvis har bidratt til denne utviklingen.

Et hovedforedrag på møtet var ved professor Anton Pottegård fra Syddansk Universitet. Anton holdt et spennende innlegg om en ny potensiell rolle for legemiddelinformasjonssentre som en kilde til hypotesegenerering som kan danne utgangspunkt for farmakoepidemiologiske studier. Pottegård viste spesielt til erfaringer fra covid-19-epidemien. Han viste til flere eksempler på opinionsledere med ikke-helsefaglig bakgrunn som skapte holdninger under epidemien, og påpekte viktigheten av farmakologisk kunnskap og deltakelse i debatt var viktig for riktige helsepolitiske beslutninger.

Vår egen Tone Westergren fra RELIS Sør-Øst var neste foredragsholder, og Tone brukte Mentimeter for å teste vår kunnskap og holdninger til bivirkningsområdet. Spesielt svakheter ved datagrunnlaget for bivirkninger fra kliniske studier ble diskutert, og at dette kan påvirke produktmonografier, forsiktighetsregler, og retningslinjer med betydning for dagens farmakoterapi.

Michael Andresen, psykiater fra Linköping, hadde siste innlegg før lunsj, og presenterte forskjeller i persepsjon mellom forskriver og formidler av beslutningsstøtte i legemiddelspørsmål. Michael viste til resultater fra spørreundersøkelser som bekreftet tidligere undersøkelser blant legemiddelinformasjonssentre. Spesielt ble behov og forventninger om dybdediskusjon versus korte og klare råd diskutert. Michael har psykofarmakologi som sitt fagfelt, og spørsmål om psykofarmaka er hyppig bakgrunn for kontakt med legemiddelinformasjonssentre.

Etter lunsj gikk ordet til nok en invitert foredragsholder, Alexander Wahl, allmennlege og redaktør for primærhelsetjenesten i Helsebiblioteket. Alexander etterlyste bedre beskrivelse av effekt av legemidler i produktomtaler, og pekte på blant annet legemiddelinformasjonssentrenes rolle. Han brukte blant annet forskrivning av antibiotika ved ørebetennelse som eksempel på forskriver og pasientens forventninger. Dette var et foredrag som skapte mye debatt blant deltakerne!

I siste bolk av møtet holdt Ingrid Lunde Steen fra RELIS Midt-Norge et foredrag om KUPP inkludert arbeidet med å utvikle en ny kampanje. Foredraget ble så supplert av et foredrag om oppdaterte anbefalinger for behandling av migrene ved professor Erling Tronvik ved NTNU. Behandling av migrene er tema for pågående KUPP-kampanje.

RELIS takker foredragsholdere og deltakere ved årets NDIM, og ser fram til mulig fysisk møte på Island i 2023.