Naltrekson er en opioidantagonist godkjent for bruk i behandlingen av opioid- og alkoholavhengighet. I lave doser (oftest <5mg) hevder flere forskere, leger og pasienter at naltrekson kan ha gunstige effekter mot ulike autoimmune tilstander. Det er antatt at endogene opioider har en funksjon i immunsystemet, og at naltrekson kan påvirke dette i gunstig retning. Enkelte prekliniske og noen dyreforsøk underbygger en slik effekt. Den kliniske dokumentasjonen er svak. Noen få randomiserte kliniske studier tyder på at LDN kan være nyttig ved fibromyalgi og inflammatorisk tarmsykdom (1).

Naturlig eksperiment
Etter at TV2 viste et innslag om LDN i programmet «Vårt lille land» i 2013 (2), økte antall brukere av LDN fra nesten til over 15000 i løpet av få måneder (3). Dette er et naturlig eksperiment som gir muligheter for epidemiologiske studier som kan belyse om LDN kan ha terapeutiske effekter. I flere studier har vi brukt data fra Reseptregisteret til å undersøke om oppstart av LDN førte til endringer i forbruket av ulike legemidler.

Så langt har vi vist at forbruket av opioider ble redusert med 47% blant persistente LDN-brukere (4), og at det var reduksjon i flere legemidler som brukes i behandlingen av inflammatorisk tarmsykdom (5). For multippel sklerose klarte vi ikke å identifisere noen endringer (6).

Revmatoid og seropositiv artritt
I den siste studien (7), publisert 14. februar 2019, undersøkte vi om oppstart av LDN førte til endringer i medisinering ved revmatoid og seropositiv artritt. Studien er en kvasieksperimentell før-og-etterstudie, og i alt 360 pasienter som hadde fått diagnosen (ICPC-2 L88) minst to ganger to år på rad ble inkludert og delt inn i tre grupper etter hvor mange ganger LDN ble hentet ut. Antall uthentede resepter ett år før første LDN-resept ble sammenlignet med ett år etter.

Vi fant at blant de som hadde hentet ut resept på LDN minst fire ganger (persistente brukere) var det signifikant nedgang i gjennomsnittlig mengde (i definerte døgndoser, DDD) av alle undersøkte legemidler, NSAIDs og smertestillende midler (særlig opioider). Blant disse pasientene var det også signifikant nedgang i antall brukere av sykdomsmodifiserende midler (DMARDs) (-13%) og opioider (-26%). Det var også en signifikant 22% reduksjon i antall brukere av TNF-antagonister blant persistente LDN-brukere, men blant de som hentet ut LDN bare en gang var det også en trend mot lavere forbruk.

Styrker og svakheter
Kvasieksperimentelle studier som dette regnes som et relativt sterkt design, som kan brukes til å slå fast årsakssammenhenger. Reseptregisteret er en tilnærmet komplett datakilde,og vi tok utgangspunkt i hele den norske befolkningen. På den annen side er det svært begrenset klinisk informasjon i Reseptregisteret. Endringer i medisinering kan bare gi en indirekte pekepinn på eventuell effekt.

Konklusjon
Studien viser reduksjon i forbruket av både smertestillende og sykdomsmodifiserende behandling ved reumatoid og seropositiv artritt, noe som kan indikere terapeutisk effekt av LDN. Resultatene peker på behovet for randomiserte kliniske studier av LDN ved reumatoid artritt. På grunn av utgått patent og begrenset kommersielt potensial, er dette noe som trolig bare er mulig å få til i offentlig regi.