Hvitløk mot forkjølelse
Hvitløk (Allium sativum) dyrkes over hele verden og har en lang historie med utstrakt bruk innen både matlaging og naturmedisin. Under emneknaggen #garlicinnose på den sosiale medieplattformen TikTok finner man tusenvis av videoer av mennesker som putter hvitløksfedd i nesen og dokumenterer den påfølgende sekresjonen (1). Noen av tilstandene hvitløk har blitt brukt mot gjennom tidene er forkjølelse, influensa, difteri, infeksjoner, bitt og stikk, utmattelse, kreft, hemoroider og problemer knyttet til hjertet og blodsystemet (2, 3). I det følgende undersøker RELIS dokumentasjonen av effekt og sikkerhet ved bruk av hvitløk mot forkjølelse.

Forkjølelse
Forkjølelse forårsakes av virusinfeksjon i øvre luftveier, og spres til nærmest hele befolkningen via dråper i luften eller kontaktsmitte flere ganger årlig. Sår hals, slapphet og mild feber er vanlige symptomer i starten, og etter ett til to døgn avtar disse og erstattes av tett eller rennende nese, snue og hoste. Forkjølelse regnes som ufarlig og går vanligvis over av seg selv etter en ukes tid. Hoste kan vedvare noe lenger, og hos barn kan både infeksjonen og eventuelle øresmerter vare i flere uker. Behandling fokuserer på symptomlindring. Omtrent halvparten av forkjølelsene involverer rhinovirus, men koronavirus, parainfluensavirus, respiratorisk syncytialvirus (RS)-virus, influensavirus og adenovirus er også viktige bidragsytere, i tillegg til over 200 andre virusvarianter. Antibiotika har ingen effekt mot virus, og heller ingen plass i behandlingen av forkjølelse (4).

Plantebaserte produkter
Plantebaserte produkter kan defineres som legemidler, og deles da inn i plantebaserte legemidler, homøopatiske legemidler og naturlegemidler. Produkter som faller utenfor denne definisjonen kan være medisinsk utstyr eller kosttilskudd. Det er betydelig reduserte krav til dokumentasjon av effekt og sikkerhet for plantebaserte produkter, sammenlignet med «konvensjonelle» legemidler (5).

Det europeiske legemiddelverket (EMA) har utarbeidet en urtemonografi for tradisjonell bruk av hvitløk til oral administrasjon med de angitte terapeutiske områdene hoste, forkjølelse og sirkulatoriske forstyrrelser. Det presiseres at anvendelsen ved disse indikasjonene utelukkende baseres på at hvitløk har blitt brukt i lang tid innen tradisjonell urtemedisin (6). Minimumskrav for slike tradisjonelle plantebaserte legemidler er at man kan dokumentere at planten har blitt brukt ved samme indikasjon i minst 30 år, inkludert minimum 15 år innenfor EØS-området (5). Det finnes ingen tradisjonelle plantebaserte legemidler av hvitløk med godkjent markedsføringstillatelse i Norge (7).

Det finnes flere kosttilskudd med hvitløk på det norske markedet, både på apotek og internett. Produsentene av et utvalg produkter påstår at hvitløk lindrer ved forkjølelse, opprettholder god hjertefunksjon og friske blodårer, bidrar til velfungerende immunforsvar og støtter kroppens vev, samt at de ikke gir hvitløksånde (8, 9).

Effekt
Cochrane Collaboration har sett på effekt av hvitløk mot forkjølelse. De fant bare én studie som oppfylte inklusjonskriteriene. I studien fant de ikke tilstrekkelig med bevis for å kunne anbefale bruk av hvitløk som forebyggende eller kurativ behandling mot forkjølelse. For å kunne gi en holdbar konklusjon på effekt av hvitløk mot forkjølelse etterlyser de store, dobbeltblindede, randomiserte studier med endepunkter som kan måles objektivt ifølge forhåndsdefinerte kriterier, og der resultatene kan sammenlignes (10).

Den aktuelle studien fulgte 146 deltakere i tre måneder. Halvparten fikk placebo og resten fikk en hvitløkskapsel hver dag, og eventuelle forkjølelsessymptomer ble selvrapportert av studiedeltakerne. Resultatene fra studien antyder at daglig inntak av hvitløk som forebyggende behandling muligens kan redusere forekomst av forkjølelse, men resultatene krever validering. Det var ikke indikasjon på om behandling av forkjølelse med hvitløk kan redusere antall sykdomsdager. Rapporterte bivirkninger inkluderer lukt, og mild irritasjon av hud og luftveier. Selvrapportering av forkjølelsessymptomer og usikkerhet rundt reell blinding på grunn av mulig lukt er blant begrensningene i studien (10).

In vitro studier antyder at enkelte av bestanddelene i hvitløk, spesielt ajoen (ajoene) og allicin, men også allyl metyl tiosulfinat, og metyl allyl tiosulfinat, kan ha antivirale egenskaper. Fersk hvitløk inneholder alliin, som omdannes til allicin under knusing eller kutting (3). Ajoen er et derivat av allicin (10). Mengden av disse stoffene varierer i stor grad etter hvordan hvitløken behandles. Fersk hvitløk inneholder omtrent 1% alliin. Ved lagring av hvitløk reduseres lukten, men også alliininnholdet reduseres til om lag 3% av det som finnes i fersk hvitløk (3). Andre faktorer som kan påvirke mengden av innholdsstoffer i hvitløksprodukter som kan utøve effekt hos mennesker inkluderer blant annet jordsmonnet hvitløken har blitt dyrket i, om produktet er frysetørket eller varmebehandlet, om det er en olje eller pulver og om produktet inntas oralt eller smøres på huden (3). Ved litteratursøk har vi ikke funnet store studier av god kvalitet som undersøker sammenhengen mellom effekt av disse hvitløksstoffene på forkjølelse.

Sikkerhet
For de fleste er det trygt å innta hvitløk gjennom kosten, i mengder som normalt brukes i matlaging (2, 3, 10). Slikt inntak, og spesielt dersom hvitløken er rå, kan gi dårlig ånde og kroppslukt, brennende følelse i munn, spiserør og mage, oppblåsthet, kvalme og diaré (2). Det er også mulig å få allergisk reaksjon av hvitløk (2).

Påsmøring av rå hvitløk på hud kan potensielt gi alvorlig hudirritasjon (2, 3, 10), og anbefales derfor ikke (2). Korttidsbruk på hud av enkelte produkter som inneholder hvitløk kan være trygt (3).

Produkter med hvitløk kan ha fysiologisk effekt og kan påvirke effekten av legemidler (11, 12).

I teorien kan hvitløk gi økt blødningsrisiko. Rå hvitløk og flere hvitløksekstrakter har platehemmende effekt og kan gi økt protrombintid. Dette er sett i in vitro studier og enkelttilfeller hos pasienter, men er ikke gjenfunnet i større kliniske studier (3). Store mengder hvitløk kan potensielt interagere med platehemmende og antitrombotiske legemidler, som warfarin, og gi økt blødningsrisiko (6, 10, 13). Inntak av slike hvitløksprodukter bør unngås en til to uker i forkant av kirurgi på grunn av postoperativ blødningsrisiko (3, 6).

Enkelte studier tyder på at hvitløk kan påvirke cytokrom (CYP)-450-systemet, men disse er ikke entydige, og det er usikkert hvilken klinisk relevans dette har (3). Som et føre-var-prinsipp bør det derfor utvises særlig forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler som metaboliseres via CYP-450. Legemidler med smalt terapeutisk vindu bør generelt heller ikke kombineres med plantebaserte produkter (14).

KONKLUSJON
Forkjølelse er en utbredt og normalt ufarlig virusinfeksjon, som går over av seg selv etter en ukes tid. Det mangler store og gode nok studier til å konkludere sikkert i spørsmålet om hvitløk kan forebygge eller behandle forkjølelse. Inntak av hvitløk gjennom kosten i mengder som normalt brukes i matlaging regnes som trygt for de fleste. Dårlig ånde og kroppslukt, i tillegg til mage-/tarmbesvær kan oppstå ved bruk av hvitløksprodukter. Allergi kan også forekomme. Bruk av rå hvitløk på hud anbefales ikke, grunnet risiko for hudirritasjon. Det bør utvises forsiktighet ved bruk av hvitløksprodukter og samtidig antikoagulerende behandling eller platehemmende behandling da hvitløk kan gi økt blødningstid. Plantebaserte produkter bør generelt ikke kombineres med legemidler som har smalt terapeutisk vindu.