Bivirkninger hos barn er et felles satsingsområde for Legemiddelverket og RELIS i 2008–2009. Legemiddelbruk hos barn kan by på flere utfordringer fordi mange legemidler ikke er godkjent eller tilpasset bruk hos barn. Videre er det begrenset dokumentasjon om optimal dosering i forhold til vekt og alder og uklarheter om andre bivirkninger kan forventes hos barn enn hos voksne (1). Farmasøyter kan bidra med økt oppmerksomhet om melding av bivirkninger hos barn. Flere bivirkningsmeldinger av god kvalitet bidrar til økt kunnskap om risikoer ved legemiddelbehandling hos barn. Nøyaktig angivelse av dosering, vekt og alder er av spesiell betydning i meldinger som gjelder barn (1).

Overvåkingslisten
Statens legemiddelverk utarbeider jevnlig en liste over legemidler under særlig overvåking som fokuserer på legemidler og bivirkninger man spesielt ønsker mer informasjon om. Flere av legemidlene og bivirkningene som er oppført på  overvåkingslisten er også relevante i forhold til bruk og bivirkninger hos barn. Vi gjør spesielt oppmerksom på at reseptfrie legemidler og midler mot ADHD står på gjeldende overvåkingsliste. For reseptfrie legemidler er bivirkninger som følge av feilbruk og overdosering samt uventet klinisk effekt av spesiell interesse. For midlene mot ADHD er mistanke om bl.a. emosjonell labilitet, fiendtlig atferd og selvmordsrelatert atferd viktig å melde (2).

Bivirkninger i apotek
Apotek kan også være en viktig kanal for å fange opp bivirkninger hos barn og unge i forbindelse med bl.a. overforbruk av smertestillende, kontinuerlig bruk av avføringsmidler og bruk av angrepillen flere ganger per syklus. Ved bivirkninger som leder til legekontakt er det mulig at både apotek og lege melder om samme hendelse, men dette må ikke oppfattes som en barriere for å melde da vi har systemer for å fange opp doble meldinger.

Meldinger på barn
Det er i de første ni månedene i 2008 mottatt 86 bivirkningsmeldinger på barn og unge under 20 år (ikke inkl. reaksjoner på vaksiner). Dette utgjorde fem prosent av alle meldinger i denne perioden. Ni av de 86 meldingene involverte atomoksetin (Strattera) hvorav tre gjaldt agitasjon eller suicidal atferd. Én av disse meldingene presenteres her i forkortet form (3).

Kasuistikk
Et sju år gammelt barn fikk suicidale tanker fire måneder etter oppstart med Strattera (atomoksetin). Seponering av atomoksetin medførte normalisering av barnets tanker.
I forbindelse med utredningen oppsummerte RELIS følgende:
Statens legemiddelverk gikk høsten 2005 ut med informasjon om at atomoksetin kan gi økt risiko for selvmord hos barn (3). Dette hadde bakgrunn i en utredning gjort av den europeiske legemiddelmyndigheten (EMEA) for flere legemidler som kan påvirke symptomer på depresjon. Det var satt søkelys på fare for selvmordsrelatert atferd hos barn og ungdom. Bivirkninger hos barn er et felles satsingsområde for Legemiddelverket og RELIS i 2008–2009. Legemiddelbruk hos barn kan by på flere utfordringer fordi mange legemidler ikke er godkjent eller tilpasset bruk av barn. Videre er det begrenset dokumentasjon om optimal dosering i forhold til vekt og alder og uklarheter om andre bivirkninger kan forventes hos barn enn hos voksne (1). Vurderingen av atomoksetin viste en økt risiko for emosjonell labilitet og fiendtlighet og preparatomtalen ble oppdatert. Samledata fra placebo-kontrollerte kliniske studier viste en statistisk signifikant økning av selvmordsrelatert atferd hos barn som fikk atomoksetin (seks tilfeller blant 1357 forsøkspersoner) i forhold til barn som fikk placebo (0 tilfeller blant 851 forsøkspersoner). De seks hendelsene ble sett hos barn mellom sju og 12 år. Hos eldre barn og ungdom, som utgjorde 25 prosent av forsøkspersonene, var det ingen hendelser (4,5).
Denne og flere bivirkningsmeldinger som gjelder barn er med på å øke kunnskapen om bivirkningsrisiko forbundet med legemiddelbehandling av barn. Det er tilstrekkelig å mistenke en bivirkning for å sende inn en melding.