A-magasinet og Aftenposten har, med utgangspunkt i historien om en pasient som døde etter å ha tatt kosttilskuddet Fortodol, satt søkelys på helsekostbransjen. RELIS har bidratt til pasienthistorien og skrevet et debattinnlegg som imøtegår påstander fra bransjen. Lenkene til artiklene får du her, hele debattinnlegget er gjengitt under.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3075570.ece 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3080674.ece
 
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3083279.ece
 
Helsekostprodukter – har norske forbrukere Europas dårligste vern?
 
Kirsten Myhr, Leder, RELIS Øst legemiddelinformasjonssenter, Oslo universitetssykehus, Ullevål
 
A-magasinet hadde 15. mai en artikkel om Sverre Murud som døde fordi han tok et lovlig innkjøpt kosttilskudd som, uten at han visste det, inneholdt et legemiddel (nimesulid) som virker betennelsesdempende, men som også kan gi alvorlige leverbivirkninger.
 
Importørens respons på at de selger et produkt som er en forfalskning er forstemmende lesning. Etter først å ha prøvd seg med at råvaren må ha vært forurenset, har saken vokst og nå viser det seg at de fleste produksjonspartiene siden 2007 har inneholdt terapeutiske mengder med nimesulid. Og de kan ikke forstå hvordan råvaren som visstnok kommer fra India, kan ha inneholdt nimesulid. Vel, det er så enkelt som at det er gjort bevisst. Donsbach har i årevis solgt behandlinger mot smertetilstander og kreft som har inneholdt nettopp dette stoffet (www.quackwatch.org).
 
Sannsynligvis er folk noe mer skeptiske til internettkjøp enn til kjøp i helsekostbutikker. Butikker fremstilles jo som trygge – ikke minst av Bransjerådet for Naturmidler. Fortodol kunne kjøpes i helsekostbutikker. Så viser det seg altså at den garantien Bransjerådet gir for at produktene inneholder det de skal ikke er verdt papiret den er skrevet på. Ja, produktene inneholder de ingrediensene de oppgir, men hva ellers? Nei det vet vi fortsatt ingenting om.
 
Hva inneholder egentlig Fortodol? Da RELIS første gang fikk spørsmål om Fortodol, sjekket vi hjemmesiden og var i telefonisk kontakt med leverandøren. Som kunne fortelle at ”i Norge inneholder Fortodol ’bare’ gurkemeie, i Sverige inneholder det også aminosyren fenylalanin fordi der er det en lovlig tilsetning. Og i land med mer liberal lovgivning, som f.eks. Frankrike, tilsetter vi enda mer”. Hva slags tillit inngir det? Hvis gurkemeie virker, hvorfor da legge til andre stoffer? Utvendig ser boksene helt like ut uansett innhold, det er også forvirrende. Etter at Fortodol måtte inndras, kunne en svensk internettside berette at ”når de nå ikke lenger kunne selge Fortodol, kunne de tilby kapsler med bare fenylalanin, to bokser for prisen av en!
 
”Dr”. Donsbach. Importøren synes ikke forstå alvoret i saken og responsen til at ”dr” Donsbach igjen, det har altså skjedd før, er arrestert besvares med at det er fordi han har turt å opponere mot legemiddelindustrien. Han, som bruker substanser fra den samme legemiddelindustrien i sine produkter! Ikke bare i Fortodol, men i en rekke andre ”kurer”. Videre sier importøren at produksjonen holder internasjonal standard for kvalitet og at alle analysesertifikater har vært i orden. Fortodol illustrerer vel nettopp at produksjonen ikke holder god kvalitet for da ville analysesertifikatet vist alle ingredienser. God kvalitet omfatter bl.a. at hele produksjonskjeden har kontroller underveis fra mottak av råvarer til ferdig etikettert produkt. Falske analysesertifikater har jeg selv opplevd og dokumentert.
 
Helsekostbransjen gjentar til det kjedsommelige at det de selger er godt dokumentert. Hva er god dokumentasjon og hvem gjør den vurderingen? Produsenten selv? Se Jamtvedt og Fretheims kronikk i Aftenposten 3. april (Hvem kan vi stole på? http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3012754.ece). RELIS får mange spørsmål om helsekostprodukter. Vi finner sjelden dokumentasjon som tilfredsstiller minimumskrav til kvalitet og som er publisert slik at det kan gjenfinnes i anerkjente internasjonale databaser. På hjemmesider mangler den mest nødvendige informasjon om hva produktene inneholder, ofte står ingenting. Og i svarene må vi ta forbehold om at preparatene kan inneholde stoffer som produsenten ikke har nevnt.
 
”Vi trenger naturmidler for folk dør jo av bivirkninger av legemidler hvert år”, sier importøren av Fortodol. Hvor mange av disse dør fordi de samtidig tar et helsekostprodukt? For alle de som tar slike alene eller i tillegg til legemidler vet vi jo ikke om det er legemidlene alene folk blir syke og kanskje dør av. Svært ofte vet heller ikke legen om annet enn det han selv har gitt deg. Kombinasjon med legemidler kan føre til at legemidlet blir farligere eller til at legemidlet feilaktig blir mistenkt fordi legen ikke vet at du også tar noe annet. Eller du slutter med legemidlene uten å si ifra og satset alt på ”det naturlige”. Dessuten dør mange uten at dødsårsak er fastslått.
 
Ansvar pulveriseres og overvåkning og kontroll svikter. Norge har i dag flere parallelle systemer for melding av legemiddelbivirkninger. Dette kan bidra til en allerede dårlig rapportering (under 5 % av alvorlige bivirkninger rapporteres). Mattilsynet skal registrere bivirkninger av helsekostprodukter, men ordningen fungerer dårlig. RELIS, som bare skal ta imot meldinger på legemidler og godkjente naturlegemidler, tar derfor også imot meldinger på helsekost fordi vi mener det er viktig for å skaffe mer kunnskap. Dessverre kan ikke norske forbrukere i dag melde bivirkninger direkte, men det kommer neste år. Underrapportering tilsier forsiktighet med å hevde at helsekostprodukter er mindre farlige enn legemidler. Forskjellen er at for legemidler er effekt og bivirkninger undersøkt og blir fulgt opp mens man for helsekost alltid hevder at de er bivirkningsfrie uten at det er grunnlag for en slik påstand.
 
Fortodolsaken viser at det med små ressurser kan avsløres mangler hos både produsent, bransjeråd og ansvarlig myndighet. Men også at det er tilfeldigheter som gjør at det blir oppdaget. RELIS har bidratt til å avsløre denne skandalen med Fortodol. Men hvilket vern har du som forbruker? Myndighetene myket for flere år siden opp regelverket for hva som kan anses å være medisinske påstander. Med manglende oppfølging og kontroll både med hvilke produkter som selges og hva det hevdes de kan kurere, har norske forbrukere færre trygge produkter og bransjen mindre kunnskap enn andre land i Europa og USA. Bransjen, selv om den blir tatt for ulovligheter, risikerer ingen straff og snart er saken glemt. Forfalskninger og tilsetning av legemidler (smertestillende, steroider, slankemidler, potensmidler) har tatt helt av. Pengene fortsetter å strømme inn. Vi er også bekymret over at autorisert helsepersonell ikke synes å ha betenkeligheter med å anbefale produkter de ikke har forutsetninger for å kjenne effekt og bivirkninger av. For norske pasienter og pårørende, synes det som en uoverkommelig oppgave å få de ansvarlige straffet.