De siste par årene har RELIS jevnlig fått spørsmål om rosenrot (Rhodiola rosea), 36 spørsmål de siste to årene for å være helt nøyaktig. De fleste spørsmålene har vært om generell dokumentasjon for påståtte effekter av rosenrot og om eventuelle interaksjoner med andre legemidler. Etter hvert finnes det en del interaksjonsdatabaser fritt tilgjengelig på Internett (blant annet 1-5, se også under RELIS->Linker->Interaksjoner), men ingen av dem har god (om i det hele tatt) informasjon om naturmidler.

Et generelt søk på ‘rosenrot’ på Internett gir i overkant av tre millioner treff (6). Blant dette burde man vel kunne finne svar på enkle spørsmål som: Virker rosenrot? Mot hva? Interagerer det negativt (eller positivt!) med noen legemidler? Har det bivirkninger? Det gjør man dessverre ikke. RELIS har jevnlig de siste to årene gjennomgått vitenskaplig litteratur vedrørende rosenrot ettersom spørsmålene har kommet til oss. I en medisinsk litteraturdatabase som PubMed fins 46 artikler indeksert med plantearten Rhodiola. Om man begrenser dette søket til humanmedisin er det bare 18 artikler igjen, og disse beskriver delvis ulike planter, ulike effekter, og har ulike konklusjoner (7). RELIS har også tidligere skrevet om ‘Urter med påstått medisinsk effekt’ (8). Beklageligvis finnes det altså svært lite å støtte seg på i denne kategorien litteratur – til tross for både omsetning og påstander vedrørende rosenrots effekter.

Rosenrot (Rhodiola rosea) er en ca. 30 cm høy plante som vokser vilt i hele Norge og det er ekstrakt fra jordstengler og røtter som benyttes for påståtte medisinske egenskaper. Den sies å ha ‘ginsenglignende’ egenskaper og har såkalt adaptogen virkning, det vil si å hjelpe kroppen til å takle påkjenninger i form av fysisk og psykisk stress. Den tillegges også en rekke andre gode egenskaper: bedre hukommelse, antidepressiv virkning og ‘god for hjertet’. Den skal normalisere blodtrykk, blodsukkernivået og kolesterolmengden i blodet, og være en sterk antioksidant som kan virke kreftforebyggende. I tillegg skal den også kunne bedre seksualfunksjonen (9-11).

Den faktiske medisinske dokumentasjonen for samtlige av disse, og andre eventuelle effekter av rosenrot er fraværende per i dag. Det samme gjelder dokumentasjon for eventuelle interaksjoner, bivirkninger og dosering av rosenrotpreparater (11). RELIS har det siste året mottatt seks bivirkningsmeldinger hvor rosenrotpreparater er mistenkt årsak til bivirkninger pasienter har opplevd (12). Disse bivirkningene varierer i type fra anafylaktiske reaksjoner til hjertearytmier. Sammenhengen med disse bivirkningene er ikke mulig  å avgjøre sikkert – igjen på grunn av manglende dokumentasjon.

Virkningsmekanismen for rosenrot er ikke entydig klarlagt. Det er minst ti ulike stoffer isolert fra rosenrot som er antydet å kunne være delaktig i dets effekter, spesielt antioksidanter. Et av disse, rosavin, er unikt for Rhodiola rosea-planten, men det foreligger heller ingen dokumentasjon for at effekt av dette skiller seg fra noen av de andre innholdsstoffene. Allikevel er en del rosenrotpreprater standardisert med basis i rosavin-innhold (10).

Det råder stor usikkerhet rundt mange naturmidler, deres virkningsmekanisme, effekter og faktiske innhold i de ulike preparatene med bakgrunn i manglende dokumentasjon som gjør det vanskelig å anbefale bruk av slike produkter. Spesielt gjelder dette ved samtidig behandling med legemidler fordi muligheten for uheldig effekt og interaksjon ikke kan utelukkes. Om man mistenker et slikt preparat for å kunne ha negative effekter, enten det er interaksjon med annen behandling eller bivirkninger, er det nærliggende å anbefale seponering av det. Det foreligger ingen dokumentasjon vedrørende bruk av rosenrot til gravide og ammende.

Konklusjon
Det foreligger ikke tilstrekkelig, konkret dokumentasjon på eventuell effekt, interaksjoner, eller bivirkninger av rosenrotprodukter. Det er altså ingen medisinske grunner til å anbefale rosenrotprodukter til noen pasientgrupper basert på tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon per ultimo 2005. Det kan derimot være grunnlag for å unngå bruk eller seponere slike preprater dersom man mistenker interaksjon med pasienters legemiddelbehandling eller sammenheng med bivirkninger. Det oppfordres til å melde mistenkte bivirkninger av rosenrotprodukter og andre natur(lege)midler til RELIS.