Vi ble nylig kontaktet av en litt oppgitt allmennlege som fikk en pasient tilbake på kontoret etter usikkerhet rundt en reseptutlevering. Pasienten forklarte at han hadde fått ”rødt flagg på apoteket” og at han måtte tilbake til legen fordi medisinene hans ikke kunne brukes samtidig. En sjekk bekreftet at kombinasjonen kom opp med rødt merke i interaksjonsdatabasen DRUID, som ligger til grunn for interaksjonsprogrammet i FarmaPro.

Betyr dette at apoteket alltid må fraråde slike medikamentkombinasjoner? Hvordan ordlegger man seg overfor kunden, og hvilke råd skal man gi i forhold til reseptekspedisjon og kontakt med lege?

I dette tilfellet viste det seg at pasienten allerede hadde brukt kombinasjonen en viss tid og at det man kunne risikere var tap av effekt av det ene medikamentet. Legen mente situasjonen var under kontroll fordi respons på behandling (kolesterolverdi) ble monitorert og var tilfredsstillende ved bruk av vanlig dose, at tap av effekt ville blitt oppdaget og at det i så fall kunne løses ved en dosejustering eller bytte av preparat. Pasienten kan derimot ha oppfattet kombinasjonen som farlig (”rød advarsel”, ”ikke ta dem samtidig” og ”søk lege”). Etter vår vurdering kunne man i dette tilfellet fortsette kombinasjonsbehandling til tross for advarsel i FarmaPro.

Vi mener at det er grunn til å diskutere hvordan man forholder seg til denne type advarsler i interaksjonsdatabaser. Dette blir stadig mer aktuelt etter hvert som flere apotek tilbyr veiledningssamtaler. Det er viktig at apotekene følger opp forskrivning og samlet legemiddelbruk, og bidrar til mindre bruk av skadelige eller uhensiktsmessige legemiddelkombinasjoner. På den annen side kan ukritisk bruk av interaksjonsdatabaser føre til økt forbruk av helsetjenester (legetimer), usikkerhet og kostnader.

Hvordan skille ut de problemene som bør henvises til lege? Og hvor raskt bør lege kontaktes? Kan pasienten bruke kombinasjonen i mellomtiden? Et utgangspunkt kan være å undersøke om pasienten har brukt medikamentene samtidig før, å sjekke dosene og å orientere seg om hva det negative utfallet (”worst case”) kan være. Risikerer man død, sykehusinnleggelse eller effekttap, i så fall med hvilke følger?

Vi har ingen fasitsvar på hvordan man løser alle situasjoner som kan oppstå og vet lite om hvordan apotekfarmasøyter oppfatter og bruker opplysninger fra interaksjonsprogrammer. Vi vil minne om at interaksjonsverktøy kan inneholde advarsler om kombinasjoner som likevel kan brukes, og at de også kan mangle advarsler om mulige interaksjoner, for eksempel når det gjelder nyere legemidler. Vi henviser til kriterier for inklusjon i DRUID-databasen for en nærmere beskrivelse (http://www.interaksjoner.no/policy.asp).