RELIS berømmer Norsk Farmasøytisk Tidsskrift (NFT) som i siste nummer setter fokus på salg av natur(lege)midler og kosttilskudd fra apotek (1). Her fremkommer at norske apotek tar en stadig økende markedsandel av det lukrative milliardmarkedet som natur- og helsekostmidler etter hvert har blitt. Når det gjelder dokumentasjon på innhold, mulig effekt og sikkerhet får vi inntrykk av at farmasøyter ute på apotek stoler på at apotekkjedene har kontroll på dette. Representantene for apotekkjedene gir uttrykk for at de på sin side har valgt å stole (blindt?) på leverandørene, og forholder seg i stor grad til dokumentasjonen fra disse. Hvis tilnærmingen til kvalitetssikring av naturmidler og helsekostpreparater er så lemfeldig som NFT-artikkelen gir inntrykk av, er det bare et tidsspørsmål før noen av disse aktørene vil oppleve skandaler relatert til sviktende produktkvalitet.

RELIS mottar mange henvendelser om natur(lege)midler og kosttilskudd, både fra leger og farmasøyter. Det dreier seg oftest om konkrete problemstillinger om mulige bivirkninger eller interaksjoner hos enkeltpasienter, men vi får også generelle spørsmål om dokumentasjon for effekt og sikkerhet ved bruk av slike preparater. RELIS har fått kritikk fra helsekostbransjen, blant annet for våre oversiktsartikler om solhatt og rosenrot (to av de mest populære produktgruppene). Etter å ha vurdert relevant dokumentasjon konkluderte vi med at det ikke er grunn til å anbefale bruk av verken rosenrot- eller solhattprodukter. Ved salg av disse og lignende produkter bør man også ta i betraktning at bivirkningsprofilen, interaksjonspotensialet samt bruk under graviditet og amming er dårlig dokumentert.

Noen ganger blir naturmidler markedsførte med utsagn som ‘dokumentert effekt’, av og til med henvisning til publikasjoner i internasjonale tidsskrift. RELIS ønsker å presisere ovenfor både farmasøyter og øvrig helsepersonell at det faktum at en studie er publisert i et medisinsk tidsskrift ikke er en automatisk garanti for at studien er av god kvalitet. En dokumentert effekt trenger heller ikke være klinisk relevant. Dersom begrepet ”dokumentert effekt” brukes, må påstanden være underbygget av tilgjengelig dokumentasjon, og dokumentasjonen må tåle en kritisk gjennomgang etter samme prinsipper som man bruker ved vurdering av annen terapi.

I denne sammenheng er det grunn til å spørre om hvor mye kunnskap de apotekansatte har om natur- og helsekostproduktene de selger, og hvor denne informasjonen kommer fra. Stoler de blindt på informasjon og reklamemateriell fra kjedekontorene, og er (lykkelig) uvitende om hva som egentlig er dokumentert? De fleste kundene har med rette hatt stor tillit til apotekene, men vi mener apotekene med sin økende satsning på naturmidler og helsekost er med på å gi legitimitet til produktgrupper med tvilsom dokumentert effekt og til en viss grad også sikkerhet. Både nasjonale og internasjonale helsemyndighetene har en rekke ganger påvist helseskadelige innholdsstoffer og avdekket ulovlig tilsats av reseptbelagte legemidler i naturpreparater, for eksempel tadalafil (mot impotens), efedrin, benzodiazepiner og ikke minst deksametason som man fant høye doser av i det populære preparatet Phu-Chee®. Kan forbrukerne være sikre på at slike ulovlige produkter ikke sniker seg inn i vareutvalget til apotekene?

Et ukritisk salg av natur- og helsekostprodukter parallelt med et ønske om å fremstå som en faghandel med høy grad av troverdighet, representerer etter vårt syn en umulig balanseøvelse. Ett lite feiltrinn kan være nok til at dette går galt, men fallhøyden er kanskje for lav til at dette blir tatt alvorlig?