Antibakteriell behandling reduserer symptomintensitet og forkorter sykdomsforløpet hos enkelte pasienter (2), men det er ikke dokumentert at denne hindrer smittespredningen. En artikkel påstår at mange smitteverntiltak har et svakt kunnskapgrunnlag (3).

Selv nødvendigheten av bruk av antibiotika ved akutte konjunktivitter er omdiskutert. En Cochrane review (4) indikerer at selv hos høyrisikopasienter (akuttinnsettende og purulent) med bakteriell konjunktivitt er det en liten fordel med antibakteriell behandling da de fleste tilfeller (64%) helbredes spontant og komplikasjonene er sjeldne. Dette peker på at man kan unngå antibiotikabehandling hos lavrisikopasienter (med mildere symptomer).

En nylig publisert artikkel (5) i BMJ undersøker ulike behandlingsstrategier for akutte infeksiøse konjunktivitter hos 307 pasienter. Disse ble delt i tre grupper hvor den første (n=104) fikk antibiotika øyedråper umiddelbart, andre gruppe (n=109) fikk forsinket behandling med antibiotika og tredje/kontrollgruppe (n=94) fikk ingen antibiotika. Artikkelen konkluderer med at forsinket behandling med antibiotika er sannsynligvis den mest relevante strategien for behandling av akutte konjunktivitter. Den reduserer antibiotikabruk, medfører ingen innvirkning av pasientens tro på medisinering, medfører samme varighet og symptomintensitet som ved umiddelbar behandling og reduserer gjentatte øyeinfeksjoner.

En artikkel i Tidsskriftet for Den Norske Legeforeningen (6) henviser til en metaanalyse basert på placebokontrollerte, randomiserte, dobbeltblinde undersøkelser som viser klinisk remisjon innen fem dager hos 64 % av ubehandlede pasienter (7). Den samme analysen viser imidlertid også at lokal antibiotikabehandling gir en statistisk signifikant bedre remisjon både tidlig og sent i sykdomsforløpet, både når det gjelder kliniske og mikrobiologiske funn. Selv om keratitt og andre potensielle komplikasjoner opptrer meget sjelden, er det allminnelig enighet om at akutt bakteriell konjunktivitt skal behandles med antibakterielle lokalmidler. I tillegg til det rent medisinske aspektet har lokal antibiotikabehandling også en gunstig samfunnsøkonomisk effekt, ved at faren for smittespredning reduseres og sykdomsforløpet forkortes. Derved minsker behovet for sykmelding og sykefravær, ikke minst fordi småbarn vanligvis kan sendes i barnehagen allerede etter 1-2 dagers behandling.

Konklusjon
Antibiotikabehandling av infeksiøse konjunktivitter kan indirekte tenkes å redusere faren for smittespredning ved å minske symptomsintensitet og forkorte sykdomsforløpet. Det finnes imidlertid ikke studier som viser effekten av antibakteriell behandling på smittespredningen av infeksiøse konjunktivitter. Med tanke på inkubasjonstiden er det mulig at barn smitter hverandre før debut av symptomene, og da er det spørsmål om antibiotika hindrer smitterisiko. I tillegg er det vanskelig å skille mellom bakteriell og viral infeksjon. Dersom legen vurderer å ikke behandle pasienten med antibiotika er det ikke klarlagt hvor lenge barnet skal være hjemme fra barnehage. I praksis avtar symptomene dagen etter start av antibiotika og dette kan være begrunnelsen for at barn beholdes hjemme fra barnehage det første døgnet hvor smittefaren er høyest.