I en studie publisert i BMJ, har forfatterne undersøkt hvor stor andel av publiserte kasuistikker om mistenkte legemiddelbivirkninger som blir fulgt opp med studier og endringer i preparatomtaler (1). Forfatterne gikk gjennom alle kasuistikker om legemiddelbivirkninger publisert i 1997 i tidsskriftene Side Effects of Drugs Annual, BMJ, Lancet, Neurology og American Journal of Psychiatry. Kasuistikker om legemiddelbivirkninger som ikke var beskrevet i preparatomtalen og som ikke var blitt publisert tidligere ble inkludert i studien (n = 63). Forfatterne gjorde så litteratursøk i 2003 for å undersøke hvor mange av de mistenkte legemiddelbivirkningene fra de aktuelle kasuistikkene som var blitt undersøkt i mer detaljerte studier. Dette ble gjort både ved å lete etter studier som hadde referert til kasuistikkene, og ved søk etter studier som hadde undersøkt de aktuelle mistenkte bivirkningene uten at det var referert til kasuistikkene. Av de 63 mistenkte legemiddelbivirkningene var kun 11 fulgt opp med studier, mens forfatterne ikke fant noen oppfølging for de resterende 52. Forfatterne undersøkte også hvor mange av preparatomtalene i Medicines Compendium og BNF som var blitt oppdaterte i 2003 med hensyn på bivirkningene som var blitt publisert i kasuistikkene. Her ble kun legemidler som var med i de to kildene i 1996 (n=48) tatt med i analysen. De fant oppdateringer i preparatomtalene for 15 legemidler i Medicines Compendium og 7 legemidler i BNF.
Forfatterne konkluderer med at kasuistikker om mistenkte legemiddelbivirkninger har begrenset verdi ettersom det i liten grad blir undersøkt om det er en kausal sammenheng mellom eksposisjon og reaksjon, og det ikke er noe systematikk i å oppdatere preparatomtaler med slike observasjoner. De stiller også spørsmål ved hvem som bør ha ansvaret for å undersøke hypoteser om nye legemiddelbivirkninger, og foreslår et samarbeid mellom legemiddelmyndigheter og produsenter.
RELIS oppfordrer til å rapportere om mistenkte nye legemiddelbivirkninger til oss, i tillegg til eventuell publisering i tidsskrifter. Bivirkningsmeldinger vi mottar blir sendt videre til WHOs bivirkningsdatabase, der rapporter fra medlemslandene samles og følges opp ved å generere signaler om nye legemiddelbivirkninger.