RELIS har mottatt flere henvendelser om bruk av C-vitamin (askorbinsyre) for å forebygge urinveisinfeksjoner. Slik bruk synes å være relativt utbredt, både hos enkeltpasienter og i institusjoner, og ulike grupper helsepersonell og pasienter har tro på askorbinsyres urinsurgjørende og bakteriehemmende effekt.

Vi har derfor gjennomgått tilgjengelig litteratur for å finne dokumentasjon for slik anbefaling og bruk av askorbinsyre.

Surgjøring av urin som tilleggsbehandling ved kroniske urinveisinfeksjoner har vært benyttet i mange år og askorbinsyre ble foreslått til denne bruk for over 30 år siden. Opprinnelig fant man at tilførsel av 2,5 gram askorbinsyre pr. døgn fordelt på 4 doseringstidspunkter kunne senke urin-pH (1).

Askorbinsyres evne til å senke urin-pH er undersøkt i flere studier, og er også omtalt i ulike oppslagsverk. De svenske legemiddelinformasjonssentrene har også flere ganger utredet ulike aspekter ved bruk av askorbinsyre for å surgjøre urin og forebygge urinveisinfeksjon (1,2).

Det ser ut til å være samsvar mellom forskjellige kilder om hvilke konklusjoner som kan trekkes og hvilke anbefalinger som kan gis for bruk av askorbinsyre som pH-reduserende og forebyggende middel ved urinveisinfeksjoner.

Askorbinsyre absorberes lett fra tarmen, men absorpsjonen er doseavhengig og mindre ved høyere doser enn ved lavere (3). Eksempelvis absorberes 85% av en dose på 30 mg, men bare 16% av en dose på 12 g (1). Doser over 100 mg vil normalt utskilles uomdannet i urinen (3).

Urinens antibakterielle aktivitet er blant annet pH-avhengig, og er størst ved lav pH. Aktiviteten kan ha sammenheng med høye konsentrasjoner av ioniserbare, organiske syrer, blant annet hippursyre (4). Man kan derfor tenke seg at behandling med slike syrer, herunder askorbinsyre, kan være hensiktsmessig for å hindre bakterievekst i urinen. Denne effekten er imidlertid vanskelig å oppnå i tilstrekkelig grad med askorbinsyre. I en oppsummering av ulike studier der dette er forsøkt (5), konkluderes det med at askorbinsyre alene har vist seg å være ineffektivt som urin-surgjørende middel i doser opp til 8 g daglig, fordi den senkning i pH-verdi som oppnås er svært beskjeden. Det finnes ikke prospektive in vivo-studier som viser at askorbinsyre har noen klinisk verdi i denne sammenheng.

I anbefalingene fra en svensk «workshop» om bruk av vitaminer sies det at bruk av askorbinsyre for å surgjøre urin neppe kan anses å være meningsfullt da urinen har høy bufferkapasitet, samtidig som høye doser askorbinsyre på urin-pH er marginal og kortvarig. I tillegg er noen høydose C-vitaminpreparater bufret med natriumbikarbonat (6).

En forfatter (7) hevder at urinen til personer med infeksiøs urin kan påvirkes gunstig av askorbinsyre, men at askorbinsyre vil ha liten effekt på pH i urin hos friske personer. Dette kan ha sammenheng med at askorbinsyre motvirker urin-alkalinisering forårsaket av bakteriell urease. Foreløpig er dette kun vist in vitro.

Askorbinsyre brukes i noen tilfeller i kombinasjon med metenaminhippurat. Metenaminhippurat spaltes i ventrikkelen til metenamin og hippursyre (bakteriostatisk). Begge disse absorberes lett og utskilles renalt. Maksimal effekt av metenaminhippurat oppnås når urin-pH er 5,5 eller lavere. Vanligvis er mengden hippursyre tilstrekkelig til å gjøre urinen sur nok til at metenamin kan omdannes videre til formaldehyd som har baktericid effekt. Hvis urinen er alkalisk, kan det derimot være nødvendig å bruke et urinsurgjørende middel som askorbinsyre, metionin eller ammonuimklorid.

Aktiviteten av andre antibakterielle legemidler vil også kunne påvirkes av urinens pH. For eksempel er effekten av nitrofurantoin også best ved lave pH-nivåer i urinen, mens andre antibiotika som gentamicin og tobramycin er mer effektive i alkalisk urin (4).

Store doser askorbinsyre (daglige gramdoser) over lang tid kan føre til utfelling av nyresten. Siden oksalat er en metabolitt av askorbinsyre, kan store doser askorbinsyre føre til dannelse av oksalatstener (4,8).

Diaré angis å være vanligste bivirkning ved høy dosering. Dette har sammenheng med at en relativt stor del av dosen forblir i mage-tarmkanalen (1).

Konklusjon

Man oppnår kun begrenset reduksjon av urin-pH selv ved inntak av store doser askorbinsyre. Det finnes få data som indikerer at askorbinsyre har tilstrekkelig surgjørende effekt til å kunne brukes alene i behandling av eller som profylakse mot urinveisinfeksjoner. Askorbinsyre sammen med metenaminpreparater kan i noen tilfeller være aktuelt.

Askorbinsyre brukt i store doser kan forårsake bivirkninger, blant annet stendannelse.