Skip to content
Sökverktyg för öppet publicerade utredningar
  • Hem
  • Om SVELIC
  • Om LIC
  • Om RELIS
  • Söktips
    • Mer söktips
  • Fråga till LIC
  • Kontakt

Urter med påstått medisinsk effekt

  • Publicerad: 28.02.2002

Mange gamle og nye legemidler er basert på definerte potente substanser isolert fra planter eller mikroorganismer. Naturmidler basert på planter (urtemidler) som ikke er godkjente legemidler er derimot ofte blandinger av mange substanser, gjerne markedsført i legemiddelliknende form. Populariteten av slike midler er økende i den vestlige verden, ikke minst blant ressurssterke og velutdannede mennesker. Mange pasienter som oppsøker lege bruker urtemidler. Kunnskap om hvorfor pasienter bruker urter, om mulige effekter, mulige skadevirkninger og om interaksjoner med legemidler er derfor nyttig.

For å forbedre kommunikasjon og få frem nyttige anamnestiske opplysninger er det nødvendig med et åpent sinn og aktuell bakgrunnskunnskap. De fleste brukere av urtemedisin vil neppe bry seg om avvisende holdninger hos leger (1).

Begrepsdefinisjoner vedrørende alternativ medisinsk bruk av urter er omtalt av Aarbakke-utvalget (2). En filosofi om at det er bedre med et mangfold av ’myke’ effekter enn med én potent, målrettet virkning har fotfeste blant brukere og utøvere av urtemedisin (3). Innen alternativ medisin er bruk av urter som inneholder potente substanser stort sett forlatt. Dette bidrar til den feilaktige forestillingen om at naturstoffer bare er trygge og ’snille’.

Disse midlenes popularitet står i kontrast til mengden og kvaliteten på tilgjengelig klinisk dokumentasjon. Dette kan delvis forklares med at midlene kan være vanskelige å patentbeskytte, noe som medfører manglende økonomisk incitament for å gjøre kliniske studier. Såkalte naturlegemidler, som er vurdert av Statens legemiddelverk, har en dokumentert produksjonsmåte, men det er ikke vitenskapelige krav til virksomhet eller sikkerhet (4). For andre markedsførte urtemidler vil ingen av disse aspektene kunne garanteres. Det finnes eksempler på at urtemidler er tilsatt syntetiske legemidler for å ’øke effekten’.

Informasjonskilder
Det publiseres mye om urtemidler hvorav stadig mer i vanlige medisinske tidsskrifter (5 – 9). Lett tilgjengelige lister over utvalgte bøker og andre ressurser på Internett er gjengitt i tabell 1.
 
Tabell 1
Internett og bøker 

Cochrane Collaboration
www.update-software.com/abstracts/mainindex.htm
Bandolier, Evidence-based health care
www.jr2.ox.ac.uk/bandolier/booth/booths/altmed.html
Bøker, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
www.ub.uio.no/umn/farm/medisinplanter.html
Ressurser på Internett og bøker, Western Journal of Medicine www.ewjm.com/cgi/reprint/171/3/201.pdf

Klinisk effekt, bivirkninger og interaksjoner
En oversikt over bruksområder, bivirkninger og interaksjoner knyttet til vanlig brukte urtemidler gjengis i tabell 2 (3, 5 – 11). Man må regne med at ulike droger, ekstrakter eller preparater fremstilt av én bestemt plante vil være forskjellige med hensyn til biologiske effekter. Mengden av innholdsstoffer vil også variere mellom ulike produksjonsserier (batch) av et preparat.
 
Tabell 2
Bruksområde og uønskede effekter av urtemidler1

Norsk navn Latinsk navn Foreslått bruksområde og dokumentasjon av kliniske effekter Forfatterens kommentar Mulige bivirkninger Mulige legemiddelinteraksjoner
Dvergpalme Serenoa repens Benign prostatahyperplasi2 Symptomatisk forbedring hos enkelte, men ikke de fleste Gastrointestinale besvær, østrogene og antiandrogene effekter Androgener?
Ginseng (asiatisk) Panax ginseng Fysisk ytelse3, kognitive funksjoner3, immunsystemet3, type 2-diabetes3 og psykisk velbefinnende4 Manglende, inadekvate eller tvetydige data for alle bruksområder Diaré, hypertensjon, hypoglykemi, søvnvansker, mani, uro, takykardi, østrogene effekter, vaginale blødninger, mastalgi, ødem, amenoré, hudreaksjoner Nedsatt effekt av warfarin og antihypertensiver, økt effekt av monoaminoksidasehemmere
Hestekastanje Aesculus hippocastanum Venøs insuffisiens2 Bare kortvarige studier Kløe, kvalme, hodepine, svimmelhet, gastrointestinale besvær, nyresvikt, levertoksisitet, anafylaksi, allergi Ingen kjente
Hvitløk Allium sativum Hyperlipidemi3, claudicatio intermittens4, forkjølelse5 Dokumentert, men ubetydelig senkende effekt på serumkolesterol Halitosis, platehemmende virkning, gastrointestinale besvær, allergiske reaksjoner Warfarin (platehemming og INR-økning)
Ingefær Zingiber officinale Sjøsyke6, hyperemesis gravidarum6, cytostatikaindusert kvalme6, postoperativ kvalme3 Små studier kan tyde på gunstig effekt ved kvalme og oppkast Halsbrann Warfarin?
Kjerringrokk Equisetum arvense Nyrestein5, urinveisinfeksjoner5 Ingen kliniske holdepunkter Ingen kjente Ingen kjente
Løvetann Taraxacum officinale Urinveisinfeksjoner5 Ingen kliniske holdepunkter Ingen kjente Ingen kjente
Matrem Tanacetum parthenium Forebygging migrene3 Noen positive studier, men den beste studien finner ingen effekt Munnsår, betennelse i munnslimhinne og tunge, redusert smakssans, leppeødem, gastrointestinale besvær, platehemming Warfarin (økt blødningsfare pga. platehemming)
Melbær Arctostaphylos uva-ursi Urinveisinfeksjoner5 Ingen kliniske holdepunkter Levertoksisitet, mørk urin, muligens kreftfremkallende Ingen kjente
Misteltein Viscum album Palliativ kreftbehandling3 Mange inadekvate studier. Bedre studier støtter ikke bruken Smerte i underekstremitetene, feber, smerte på injeksjonsstedet, anafylaksi, kardiovaskulære og sentralnervøse bivirkninger, gastrointestinale blødninger, levertoksisitet Kardiovaskulære legemidler, sentralnervøst dempende legemidler, immunsuppresiver
Nattlys Oenothera biennis Premenstruelt syndrom3, atopisk eksem3, revmatiske lidelser3, schizofreni3 Kanskje gunstig ved revmatiske lidelser, men ingen avgjørende studier Senker krampeterskelen Antiepileptika
Prikkperikum(Johannesurt) Hypericum perforatum Depresjon2, søvnvansker4 Mange positive studier ved depresjon, men den største studien hadde negativ konklusjon Gastrointestinale symptomer, allergiske reaksjoner, tretthet, uro, fotosensibilisering, toksisk nevropati, maniske reaksjoner Medikamenter som øker serotonerg transmisjon, redusert effekt av mange legemidler
Purpursolhatt Echinacea purpurea Forkjølelse3 Terapeutisk effekt ikke adekvat dokumentert. Ingen holdepunkter for profylaktisk effekt Hudreaksjoner, respiratoriske reaksjoner, levertoksisitet, forverring av sykdommer med autoimmun komponent, økt spyttsekresjon Redusert effekt av immunsuppressiver
Svarthyll Sambucus nigra Influensa6 Én liten studie; oppfølgende studier er ikke publisert på sju år Ingen kjente Ingen kjente
Tempeltre Ginkgo biloba Kognitiv svikt2, tinnitus4, claudicatio intermittens2 Gunstig ved kognitive forstyrrelser. Den største studien om tinnitus viste ikke gunstig effekt. Beskjeden forbedring ved claudicatio Hemmer plateaktiverende faktor, hjerneblødning, gastrointestinale besvær, hodepine, hudreaksjoner, redusert krampe
terskel
Warfarin, platehemmere, antiepileptika, trisykliske antidepressiver
Tetre Melaleuca alternifolia Lokalt antiseptikum, akne3, hudmykoser3 Ingen avgjørende studier om hudlidelser Kontaktdermatitt, peroral bruk forbindes med alvorlig sentralnervøs toksisitet Ingen kjente
Tranebær Vaccinium macrocarpon Forebygging av urinveisinfeksjoner3, behandling av urinveisinfeksjoner5 Ingen betydningsfulle effekter ved symptomatiske infeksjoner Ingen kjente, men ikke alle liker smaken Ingen kjente
Vendelrot Valeriana officinalis Søvnvansker3, uro5 Ingen avgjørende kliniske data for noen av de foreslåtte bruksområdene Levertoksisitet, sedative effekter, hodepine, hjerterytmeforstyrrelser, uro Forsterker effekten av sentralnervøst dempende legemidler
    1 Tabellen bygger på opplysninger fra samtlige kilder referert i artikkelen, samt en rekke andre tidsskriftartikler og leksikografiske opplysninger (spesifikke kildereferanser fås ved henvendelse til forfatteren)
    2 Metaanalyse eller systematisk oversiktsartikkel med overveiende gunstig konklusjon er publisert
    3 Metaanalyse eller systematisk oversiktsartikkel med overveiende tilbakeholden eller negativ konklusjon er publisert
    4 Randomiserte, placebokontrollert(e) studie(r) med negativ konklusjon er publisert
    5 Ingen relevante kliniske studier funnet
    6 Randomiserte, placebokontrollert(e) klinisk(e) studie(r) med gunstig konklusjon er publisert
    2 og3 forutsetter at det foreligger enkelte placebokontrollerte studier


Tilgjengelige kliniske data er ikke uten metodologiske feil og kan ha publikasjonsbias. I prinsipp vil alle substanser med farmakologiske effekter, inklusive substanser i urter ha bivirkninger, og kunne føre til legemiddelinteraksjoner. Bruk av enkelte urtemidler kan være uheldig ved operasjoner. Seponering én uke før planlagt kirurgi er generelt tilstrekkelig.

Graviditet og amming
Urtemidler har knapt vært gjenstand for studier vedrørende graviditet og amming. Ettersom eventuelle gunstige effekter vanligvis er svakt dokumentert, er det oftest ingen klar fordel som oppveier en eventuell risiko, også om risikoen bare er teoretisk. Bruk av urtemidler under graviditet eller ved amming kan sjelden forsvares hos den aktuelle pasientgruppen og bør derfor frarådes.

Hovedbudskap
– Bruk av urtemidler er økende i den vestlige verden.
– Urtemidler forbindes med ønskede effekter, men midlene har også uønskede effekter og kan interagere med -legemidler.
– Pasientens eventuelle bruk av urtemidler bør være en del av anamnesen.

Referenser

1. Beyerstein BL. Alternative medicine and common errors of reasoning. Acad Med 2001; 76: 230-7.
2. Norges offentlige utredninger. Alternativ medisin. NOU 1998: 21. Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1998.
3. Elvin-Lewis M. Should we be concerned about herbal remedies? J Ethnopharmacol 2001; 75: 141-64.
4. Statens legemiddelverk. Naturlegemidler. www.legemiddelverket.no/natur/naturlegemidler.htm (1.2.2002).
5. Ernst E. Herbal medicines: where is the evidence? BMJ 2000; 321: 395-6.
6. Mar C, Bent S. An evidence based review of the 10 most commonly used herbs. West J Med 1999; 171: 168-71.
7. Boullata JI, Nace AM. Safety issues with herbal medicine. Pharmacotherapy 2000; 20: 257-69.
8. Fugh-Berman A. Herb-drug interactions. Lancet 2000; 355: 134-8.
9. Vaes LPJ, Chyka PA. Interactions of warfarin with garlic, ginger, ginkgo, or ginseng: nature of evidence. Ann Pharmacother 2000; 34: 1478-82.
10. ESCOP Monographs. Exeter: European Scientific Cooperative on Phytotherapy, 1999.
11. Ernst E. Risks associated with complementary therapies. I: Dukes MNG, Aronson JK, red. Meyler’s side effects of drugs. 14. utg. Amsterdam: Elsevier, 2000: 1649-81.

Forfattere


Pomp E.

  • 2002, Alternativ medisin, Artikler, Behandling
  • ELINOR

    Region Västerbotten logo
  • LUPP

    Västra Götalandsregionen logo
  • ULIC

    Region Uppsala logo
  • LILI

    Region Östergötland logo
  • CLINT

    Region Örebro logo
  • LÄIF

    Region Skåne logo
  • KAROLIC

    Region Stockholm logo