Skip to content
Sökverktyg för öppet publicerade utredningar
  • Hem
  • Om SVELIC
  • Om LIC
  • Om RELIS
  • Söktips
    • Mer söktips
  • Fråga till LIC
  • Kontakt

Hostemedisin til gravide

  • Publicerad: 21.01.2002

Spørsmål

RELIS har mottatt en henvendelse om hvilken hostemedisin man bør foretrekke til behandling av gravide.

Svar

Tilsvarende spørsmål har tidligere vært behandlet ved RELIS (1,2) og svenske legemiddelinformasjonssentre (3-6). På bakgrunn av disse er det ikke funnet sikre holdepunkter for at bruk av folkodin, etylmorfin, noskapin, eller pentoksyverin skulle gi økt risiko for misdannelse. Søk i Micromedex(R) ga heller ingen beskrivelse av teratogene effekter for noen av disse virkestoffene, og ingen av dem er nevnt i Briggs´ ’Drugs in Pregnancy and Lactation” (7). Norsk legemiddelhåndbok oppgir også ’ingen kjent risiko’ for noskapin og pentoksyverin, men nevner ved bruk rett før fødselen muligheten for hypotoni, respirasjonsdepresjon, nedsatt sugeevne og (ved lang tids bruk) abstinenssymptomer hos barnet ved opiodderivatene folkodin, etylmorfin og hydrokon (8).

Praktiske råd til gravide når det gjelder bruk av legemidler bør legge til grunn store sikkerhetsmarginer (8). Det finnes som oftest sparsomt med data når det gjelder bruk av legemidler under graviditet og sjelden er det utført kontrollerte kliniske studier der gravide er inkludert. Dessverre finnes det heller ikke epidemiologiske studier som gir et tilstrekkelig grunnlag til å foreta en beregning av hvor stor en eventuell risikoøkning er. Av den grunn er det vanskelig å utforme retningslinjer for bruk av legemidler under graviditet (2).

Mangelen på studier og dokumentasjon vedrørende virkestoffene og påvirkning på mor eller barn medfører at produsenten(e) ikke kan anbefale bruk av legemidlene ved graviditet. At det for gravide og ammende er oppgitt ’kontraindisert’ betyr like ofte at det ikke er undersøkt som at det er dokumentert risiko forbundet med bruken. De fleste av disse virkestoffene har vært i bruk i lang tid, og man kan anta med stor sannsynlighet at disse har vært brukt av gravide også, uten at dette har gitt mistanker om økt risiko for misdannelser. Man kan allikevel ikke helt utelukke at det kan være en risiko forbundet med bruk av slike legemidler under graviditet.

Konklusjon
Så lenge det ikke finnes dokumentasjon om sikkerhet ved bruk av virkestoffet under graviditeten kan det ikke ’anbefales’. Ingen av de nevnte legemidlene er studert spesifikt med tanke på sikkerhet ved bruk under graviditet. På grunn av usikkerhet ved risikovurderinger, anbefales det en generell tilbakeholdenhet med bruk av legemidler under graviditet, spesielt i første trimester. Dette gjelder også bruk av reseptfrie legemidler. Bruk av legemidler under graviditet må i tillegg alltid veies opp mot behovet for preparatet, i forhold til en eventuell skadelig påvirkning av barnet.

Referenser

1. RELIS database 2001; spm.nr. 1639, RELIS Vest.
2. RELIS database 1999; spm.nr. 1345, RELIS Sør.
3. Drugline database (Sverige) 1990; spm.nr. 07230.
4. Drugline database (Sverige) 1992; spm.nr. 08944.
5. Drugline database (Sverige) 1992; spm.nr. 08615.
6. Drugline database (Sverige) 1984; spm.nr. 04066.
7. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 1998; 5th ed.
8. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no [06. november 2001].

Forfattere


Roland PDH, Spigset O.

  • 2002, Artikler
  • ELINOR

    Region Västerbotten logo
  • LUPP

    Västra Götalandsregionen logo
  • ULIC

    Region Uppsala logo
  • LILI

    Region Östergötland logo
  • CLINT

    Region Örebro logo
  • LÄIF

    Region Skåne logo
  • KAROLIC

    Region Stockholm logo