Spørsmål

En allmennlege har fått flere spørsmål angående Q10, spesielt i forhold til pågående statinbehandling, etter en artikkel i Allers. Hva er skjedd på forskningssiden vedrørende Q10 etter at dette var mest omtalt i begynnelsen av 90-tallet? Det ønskes også opplysninger om bivirkninger, interaksjoner m.v.

Svar

Koenzym Q10 (ubikinon) er et naturlig forekommende koenzym som er involvert i elektrontransport i mitokondriene og fungerer som en kofaktor i produksjonen av adenosintrifosfat (ATP). Q10 hevdes også å virke som antioksidant og membranstabilisator (1-2). Vev med høyt energibehov som hjerte, lever, nyrer og skjelettmuskulatur har de høyeste nivåene av Q10 (3).

Dokumentasjon av effekt
Preparater som inneholder Q10 selges i Norge som næringsmiddel (naturmiddel) og har vært brukt på mange forskjellige indikasjoner. De fleste studiene med Q10 er utført på pasienter med kardiovaskulære sykdommer, inkludert hjertesvikt, hypertensjon, angina pectoris og myokardischemi. Andre områder hvor Q10 er prøvd er immunsykdommer, metabolske forstyrrelser og Parkinsons sykdom. Q10 brukes også som generelt energitilskudd (4-5). Det er observert at pasienter med hjertesykdommer, spesielt hjertesvikt, har lavere endogent nivå av Q10 i serum og i myokardiet sammenlignet med friske individer. Det er også vist at tilførsel av Q10 øker konsentrasjonen i serum og i myokardiet (6).

I nyere litteratur finner vi at resultatene fra studier med koenzym Q10 ved kardiovaskulære sykdommer er noe divergerende. Studiene har til dels vist målbar effekt, men da har pasientgrunnlaget oftest vært lite. Kvaliteten på studiene har også variert og oftest er det ikke målt på harde endepunkter. Den mulige terapeutiske effekten ved hjertelidelser synes derfor ikke tilstrekkelig dokumentert (6-7). Også for andre indikasjonsområder enn de kardiovaskulære er dokumentasjonsgrunnlaget for lite for å kunne anbefale Q10 (7). I et par kilder nevnes at blant potensielle indikasjoner er hjertesvikt mest studert og at tilleggsbehandling med Q10 muligens kan anbefales til pasienter med hjertesvikt av klasse III eller IV som ikke responderer på konvensjonell terapi (7-8).

Statiner og Q10

HMG-CoA-reduktasehemmere, statiner, kan redusere serumkonsentrasjonen av Q10. Statinene blokkerer syntesen av mevalonsyre, som er en prekursor for koenzym Q10 (9). Serumnivåer av Q10 er imidlertid ikke vist å korrelere med intracellulære koenzym Q10- nivåer eller mitokondrienes evne til energiproduksjon (3). En studie viste at fire ukers behandling med simvastatin (20 mg/dag) reduserte serumkonsentrasjonen av Q10 med ca. 32%, mens nivået i musklene økte med 47% (9). En annen studie viste at simvastatin gitt i 6 måneder (20 mg/dag) ikke førte til noen forandring på Q10-nivåene i skjelettmuskulatur sammenlignet med utgangsverdiene (10). Den kliniske signifikansen av de reduserte serumkonsentrasjonsnivåene er derfor uklar. Det er behov for flere studier for å avgjøre hvorvidt dette resulterer i (muskel-) bivirkninger og for å bestemme eventuell nytte av Q10 supplement for pasienter som bruker statiner (2,6,9).

Bivirkninger

Q10 synes å være forbundet med få bivirkninger. De hyppigst rapporterte er gastrointestinale; kvalme, diarré, epigastrisk ubehag, halsbrann og nedsatt apetitt. Bivirkninger av Q10 er rapportert med en frekvens på mindre enn 1% (7-8).

Forsiktighetsregler/ Interaksjoner
· Tilførsel av koenzym Q10 til pasienter med nedsatt leverfunksjon eller galleveisobstruksjon kan resultere i økte Q10-nivåer pga at stoffet metaboliseres i leveren og elimineres primært via galleveiene (8).
· Koenzym Q10 er en vitamin K-analog som kan motvirke effekten av vitamin K-antagonister, som f.eks warfarin, og gi nedsatt antikoagulasjonseffekt (4).
· Pasienter som gjennomgår kjemoterapi med doksorubicin bør ikke bruke Q10 pga at dette kan øke nivåene av en potensielt toksisk metabolitt av doksorubicin (5).
· Koenzym Q10 kan redusere blodtrykket og kan dermed ha additiv blodtrykksenkende effekt ved samtidig bruk av blodtrykksenkende midler (2).
· Kliniske data kan tyde på at koenzym Q10 kan senke blodsukkernivået hos personer med diabetes. Teoretisk kan effekten være additiv hvis perorale antidiabetika eller insulin brukes samtidig (2).

Graviditet og amming

Det finnes lite opplysninger i litteraturen vedrørende bruk av Q10 ved graviditet og amming. Grunnet hemodynamiske, bioenergiske og immunologiske effekter hos Q10 bør en være forsiktig med bruk av dette middel under graviditet (5).

Konklusjon
Koenzym Q10 har vist lovende, men til dels motstridende resultater, spesielt ved behandling av kardiovaskulære sykdommer. Den mulige terapeutiske effekten er per i dag ikke tilstrekkelig dokumentert. Det er derfor behov for større placebokontrollerte studier av bedre kvalitet. Statiner kan redusere serumkonsentrasjonen av Q10, men den kliniske relevansen er uklar. Tilskudd av Q10 til pasienter som behandles med statiner bør derfor ikke anbefales med utgangspunkt i dagens dokumentasjonsgrunnlag.