At myggmidler hindrer myggen i å stikke, er vel og bra, men hvordan er mere ukjent. De to mest aktuelle teorier er at lukten skremmer bort myggen. Eller at myggens ‘luktreseptorer’ blir blokkert slik at myggen ikke finner målet.

Det eldste effektive syntetiske midlet er dietyl-toluamid (DEET). Det ble først syntetisert i 1954 (1) og det betegnes som et av de beste insekt-frastøtende midler man har. Ved applikasjon på hud, blir DEET ca 50 % absorbert innen de første 6 timer (2). Metabolitter av DEET kan være i hud og fettvev i opptil 3 måneder etter applikasjonen (2). I en oversiktsartikkel (6) nevnes flere studier hvor det blir rapportert at 9 – 56 % av applisert DEET absorberes. Flere forgiftningstilfeller er publisert, mange etter oralt inntak. (1)

En rapport legger fram et forsøk hvor 10 – 12 gram DEET ble påsmørt 75 % av total kroppsoverflate i eksperimentell øyemed (3). Forsøkpersonene opplevde ingen bivirkninger under forsøket og DEET ble målt til vesentlig lavere blodkonsentrasjoner enn hva som var rapportert for tilfeller av oralt inntak. Etter 6 timer kunne DEET ikke påvises i blodet.

En annen referanse (4) beskriver en 61 år gammel kvinne som smurte seg inn med et myggmiddel inneholdende DEET. Hun fikk blodtrykksfall og kramper, og måtte innlegges på intensivavdeling. DEET-oppløsninger på 10 – 15 %, påsmurt barn i perioder varende fra 2 til 90 dager, har kunnet gi encephalopati (5,6).

Pyrethriner består av uttrekk fra blomstene av Pyrethrum-arter. Disse har vært lenge brukt mot mygg/insekter. De er meget giftige for insekter, men for mennesker trengs det store doser for å gi forgiftning. Dog: pyretrum er klassifisert som helseskadelig for menneske (9). En kilde oppgir at laveste letale dose som er registrert hos menneske, er 0,75 g/kg pyretrum hos barn og 1,0 g/kg hos voksne (9). Pyretrum brytes raskt ned i mage/tarmtractus, men er gftigere ved injeksjon. Pyretrum er også biologisk nedbrytbart (10).

Dimetylftalat (DMP) og dietylftalat (DEP) brukes også som insektfrastøtende midler. Begge disse to grenser til ‘ufarlige’. Oral LD50 i rotte er rapportert å være 6,9 g/kg (DMP) og 9,5 – 31 g/kg (DEP) (11). Dermal LD50 av DMP for kanin ble funnet å være mere enn 10 ml/kg (11).

Det nyeste midlet er DEM, dietylamidet av mandelsyre. Dette har en strukturell likhet med DEET, men absorberes i mindre grad gjennom huden (8). Det er meget vanskelig å skaffe toksikologiske opplysninger om dette stoffet (7). Kliniske rapporter om tilfeller av forgiftning har vi ikke funnet.

Da barn har høyere overflate/volum ratio enn hva tilfelle er med voksne, vil påsmøring av virkestoffer på huden og påfølgende absorbsjon alltid gi større fare for forgiftning.

Konklusjon
Alle myggfrastøtende midler kan absorberes i noen grad gjennom huden. Det er derfor viktig å velge et stoff som i relativt liten grad absorberes. Likeledes bør arealet som påsmøres, reduseres ved bruk av klær som også gir insektbeskyttelse. Disse forsiktighetsregler bør spesielt iakttas ved lengre tids bruk. Hos barn må spesiell forsiktighet utvises. Store kroppsflater bør helst ikke påsmøres. Lengre tids bruk frarådes.

DEM hevdes å absorberes i liten grad, men det er vanskelig å komme med noen anbefaling da det foreligger lite litteratur. DEET kan, på grunnlag av litteraturen, ikke anbefales som førstehåndspreparat.