Mange av leserne har sikkert i sitt stille sinn vurdert å gå til det drastiske skritt å la seg fettsuge. De kiloene er meget hardnakkede og stae, de mener seg å ha eksistensberettigelse og nekter å la seg slanke bort. Også fettsuging da. Tenk, bare ligge der og la en plastisk kirurg gjøre slankejobben slik at akkumulerte kalorier/livsglede ikke engang kommer tilbake. Men hva er det egentlig den plastiske kirurgen gjør, hva bruker han/hun av medikamenter i tillegg til sugeinstrumentet?

Fettsuging ble introdusert i 1975 av den italienske kirurgen Giorgio Fischer. Franskmennene Pierre Fournier og Yves Gerard Illouz videreutviklet teknikken og i 1985 ble ‘Syringe assisted liposculpture’ introdusert med en enkelt 50 ml sprøyte som sugeredskap (1).

‘Kleins formula’ er nevnt. Det er en sekkebetegnelse for variasjoner over nedenfor beskrevne ‘sugevæske’.

Den såkalte ‘Super wet technique’ brukes i dag oftest ved slike inngrep. Den består i at det injiseres store mengder (2) av:

Xylocain®adrenalin 10 mg/ml + 5 mg/ml 1 del

NaCl 9 mg /ml 10 deler (1).

Denne løsning skal være kjøleskapskald: 4 – 10 ° C ved bruk. Den lave temperaturen sammen med adrenalin gir da et tilnærmet totalt fravær av blødning, pga vasokonstriksjon (1).

Å injisere store mengder av denne løsningen er blitt beskrevet som det mest smertefulle med inngrepet (3). Denne smerten kan reduseres ved å øke pH i Xylocain®adrenalin-løsningen til omtrent fysiologisk pH. Dette kan gjøres ved å tilsette 1,5 ml NaHCO3 500 mmol/liter til 10 ml av ovennevnte løsning (3).

Økningen i pH gir redusert stabilitet av adrenalin. Vi har ikke klart å finne hastighetskonstanter for nedbrytningen, men (4) angir at anslagsvis 25 % av adrenalinet blir nedbrutt pr. uke. Denne referansen angir også at tilberedte løsninger skal anvendes umiddelbart og at overskudd kasseres etter inngrepet (4).

Kroppen blir jo tilført lidokain som kan tenkes å gå over i systemisk sirkulasjon.

Når det gjelder plasmakonsentrasjoner av lidokain under slike inngrep, er det rapportert (5) lineær sammenheng mellom dose lidokain gitt under inngrepet og maksimal plasmakonsentrasjon av lidokain. Dosene av lidokain som ble gitt varierte fra 1260 mg til 2880 mg. Maksimal plasmakonsentrasjon som ble oppnådd etter at 2880 mg lidokain ble tilført (4 mg/ml) er i nederste grense for hva som er rapportert å kunne gi bivirkninger (5). Numenhet i tunge er den bivirkningen som kommer først. Videre er det rapportert at av gitt dose lidokain, er det rimelig å regne med at 10 – 30 % blir sugd ut med fettvev (5).

Når det gjelder tilberedning av slike løsninger, kan en mulighet være å tilberede Kleins formula alene for lagring. Hvordan stabiliteten av adrenalin i denne fortynnede Xylocain®adrenalin blir har vi ikke undersøkt. Blandingen kan da gjerne være lagret på poser med plass for tilsetning av NaHCO3 500 mmol/liter like før bruk. Rent teknisk må dette kunne løses ved å oppbevare de to løsninger for like før bruk å suge opp bikarbonat-løsningen med sprøyte fra hetteglass og deretter (aseptisk) tilsette denne til Kleins formula direkte i posen, med samme sprøyte.

‘Kalorier skal spises, ikke telles.’ – Garfield