Spørsmål

En pasient fikk Betapred (betametason) i.m. x 1 over 2 dager som lungemodningssprøyte på grunn av forventet prematur forløsning i svangerskapsuke 32. To dager senere forteller pasienten om brystømhet/-smerter og mye melkesekresjon fra brystene. Legen spør om det er en kjent sammenheng mellom Betapred og mastalgi med melkesekresjon.

Svar

Betapred er ikke markedsført i Norge. Verken den svenske preparatomtalen eller standard oppslagsverk over legemiddelbivirkninger angir mastalgi eller galaktoré som bivirkninger av betametason (1-4). En gruppe forskere har imidlertid publisert flere studier som indikerer at injeksjon av betametason hos gravide kvinner med truende prematur fødsel kan føre til forbigående aktivering av melkesekresjonen mens kvinnen enda er gravid, og i noen tilfeller muligens også redusert melkeproduksjon etter fødselen (5-7).

Hos drektige søyer ble det påvist betydelig økt laktosenivå korrelert til fall i progesteron i plasma innen to dager etter injeksjon av betametason. Etter nedkomst var melkevolumet lavere, og vektøkningen hos lammene mindre enn hos lam hvis mødre ikke hadde fått betametason (5).

I en prospektiv observasjonsstudie med 87 kvinner som fikk injeksjon med betametason mot truende prematur fødsel, fant forskerne stigning i urin-laktose to dager etter betametasonbehandlingen. Nivået sank igjen mellom 5. og 7. dag. Økt utskillelse av laktose i urinen indikerer prematur aktivering av melkesekresjonen. Økningen i laktosenivå var størst hos kvinner som fikk betametason før svangerskapsuke 28. Forfatterne fant derimot ingen signifikant endring i urinnivået av en progesteronmetabolitt (markør for progesteronproduksjon) etter betametasonbehandlingen, noe som gjør det usikkert om betametason-assosiert prematur aktivering av melkesekresjonen hos mennesker er relatert til endring av progesteronnivået. Om lag 20 % av kvinnene rapporterte om symptomer som følelse av fullere bryst og/eller økt melkelekkasje (6).

I en separat publikasjon ble data fra den samme pasientgruppen analysert med tanke på en eventuell effekt av betametason på melkeproduksjon post partum. Kvinner som hadde født etter svangerskapsuke 34 ble ekskludert, og analysen inkluderte dermed bare 50 pasienter. Forfatterne fant en assosiasjon mellom betametason og forsinket post partum melkeproduksjon, samt redusert melkevolum, hos noen kvinner. Kvinner som fikk betametason mellom svangerskapsuke 28 og 34, og som nedkom mellom 3 og 9 dager etter administrasjon av betametason, hadde redusert melkevolum sammenlignet med de øvrige kvinnene (det vil si kvinner som nedkom innen 2 dager eller mer enn 10 dager etter administrasjon av betametason). Studien har imidlertid flere metodologiske svakheter, og det er mange variabler som kan ha påvirket resultatet. Det er dermed vanskelig å konkludere om prenatal betametason-administrasjon kan svekke post partum melkeproduksjonen hos enkelte pasientgrupper (7). Forfatterne angir at den observerte assosiasjonen mellom betametason og dysregulering av melkesekresjonen under graviditet er forbigående, og forventes ikke å ha betydning for postnatal melkeproduksjon hos kvinner som føder til termin. Videre forskning vil eventuelt kunne avdekke om kvinner som føder 3-9 dager etter administrasjon av betametason vil kunne få problemer med melkeproduksjon etter fødselen (6,7).

Konklusjon

Mastalgi og/eller galaktoré er ikke angitt som kjente bivirkninger av betametason. Enkelte studier indikerer imidlertid at injeksjon av betametason ved truende prematur fødsel kan føre til forbigående aktivering av melkesekresjonen mens kvinnen enda er gravid, og i noen tilfeller muligens også redusert melkeproduksjon etter fødselen. Tilgjengelige data tyder på at prematur aktivering av melkesekresjonen inntrer omlag 2 dager etter injeksjon av betametason og vedvarer i 5-7 dager etter injeksjon. I en studie rapporterte 20 % av kvinnene om symptomer fra brystene, herunder galaktoré, etter betametasonbehandlingen.