Det finnes ikke ett klart førstevalg ved behov for medikamentell behandling av søvnvansker hos kvinner som ammer. En anerkjent tysk kilde angir imidlertid difenhydramin som førstevalg (1). Difenhydramin er et førstegenerasjons antihistamin som ikke markedsføres i Norge. Andre legemidler i samme gruppe er alimemazin (Vallergan), prometazin (Phenergan) og deksklorfeniramin (Polaramin). Disse legemidlene er alle trygge å bruke i ammeperioden (1-3). Stoffene går i liten grad over i morsmelk, og erfaring med bruk av disse legemidlene tilsier liten risiko for påvirkning hos brystbarn. Likevel anbefales det å observere barnet for mulig sedasjon (4-6).

Generelt vil valg av legemiddel til kvinner med søvnvansker i ammeperioden være avhengig av flere faktorer. Det gjelder blant annet problemets art, om kvinnen har hatt effekt av sovemedisin for tilsvarende problem tidligere, og hvor lenge fremover det vil være behov for å amme barnet samtidig som mor trenger behandling. Lever- og nyrefunksjon hos barnet modnes med økende alder. Barn som ammes vil derfor gradvis bli mindre følsomme for uønskede effekter. Ved eksponering for legemidler via brystmelk vil også evnen til å nedbryte slike stoffer øke. Generelt anbefales likevel kortidsbruk av sederende legemidler i ammeperioden.

Z-hypnotika til mødre med søvnplager i ammeperioden vil også kunne vurderes, særlig når nyfødtperioden er forbi og barnet er friskt. Zolpidem har kortere halveringstid enn zopiklon, men det foreligger mest erfaring med bruk av zopiklon. Likevel bør diebarn følges opp med hensyn til mulig sederende effekt og eventuelle ernæringsproblemer (‘feeding problems’) (5,7,8).

Melatonin er et kroppseget stoff som regulerer søvn og døgnrytme. Det finnes begrenset erfaring med bruk av melatonin hos ammende, men endogent melatonin går over i brystmelk og antas å ha innvirkning på barnets søvnsyklus (5,6). Enkelte studier med eksogent tilført melatonin til ammende har vist økt konsentrasjon i brystmelk. Derfor anbefaler flere kilder å unngå melatonin til kvinner som ammer, selv om mengde melatonin som barnet kan forventes å få i seg er lavere enn hva som i kliniske studier er vist å være sikkert til nyfødte (2,5).

I tillegg til individuell vurdering av valg av legemiddel ved søvnvansker hos kvinner som ammer, bør det gis generelle råd om søvnhygiene, slik som regelmessige leggetider, mørkt og kjølig soverom, samt unngå store måltider, kaffe/te, fysisk aktivitet, TV/data og liknende de siste 1-2 timene før sengetid (9). Dersom kvinnen behandles medikamentelt bør hun rådes til å ta sovemedisinen om kvelden etter å ha ammet barnet. Ved behov for amming om natten eller om barnet trenger annen oppfølging i løpet av natten, bør dette taes med i betraktning ved valg av medikamentell behandling.

Dersom mors søvnvansker også skyldes at barnet sover urolig finnes det en folder med gode råd om barn og søvn tilgjengelig på apotek, helsestasjoner eller via nettet (10).