Skip to content
Sökverktyg för öppet publicerade utredningar
  • Hem
  • Om SVELIC
  • Om LIC
  • Om RELIS
  • Söktips
    • Mer söktips
  • Fråga till LIC
  • Kontakt

De nye antikoagulasjonsmidlene og måling av INR

  • Publicerad: 28.04.2014

INR er kun standardisert for å måle effekten av antikoagulasjonsbehandling med warfarin og ikke for de nye perorale antikoagulasjonsmidlene (NOAK). Ulike studier har vist at NOAK har liten effekt på INR, analysert med metoder som benyttes på norske sykehus så vel som de som brukes i primærhelsetjenesten. Det har vist seg at det må høye konsentrasjoner til for å få INR-verdier over normalområdet (INR > 1,2) (1).

Foreløpig er det liten kunnskap om hvilken påvirkning NOAK har på INR-metoder som brukes til pasientnær analysering (point of care testing; POCT). Det finnes ingen studier på de mest brukte POCT-metodene i Norge (Thrombotrack og CoaguChek). Før det foreligger mer data anbefales det derfor ikke å analysere INR på disse instrumentene hos pasienter som får behandling med de nye antikoagulasjonsmidlene. Ved analyse av INR på andre POCT-metoder er det rapportert tilfeller med både svært høye INR-verdier (INR 7,0 – 8,0) og kun lett forhøyede verdier (INR ca. 2,0) hos pasienter med terapeutiske doser dabigatran (1).

Selv om rutinemessig monitorering ikke er aktuelt, vil det i visse situasjoner kunne være nyttig å analysere effekten av behandlingen. Det kan for eksempel være nyttig å måle INR ved akutt kirurgi, traume, blødning under behandlingen, nedsatt nyrefunksjon, mistanke om overdosering/intoksikasjon og muligens mistanke om legemiddelinteraksjon (som kan gi økt blødningsrisiko). I slike tilfeller analyseres både INR og APTT med sykehusmetoder, men det er viktig å poengtere at analysesvarene fortsatt kan være vanskelige å tolke (2).

Måling av INR i kombinasjon med APTT kan i følge veilederen også benyttes til kvalitativ vurdering av overdosering av dabigatran, men kun ved hjelp av sykehusenes analysemetoder (1). Tid mellom siste legemiddelinntak og blodprøvetaking er viktig for adekvat tolkning av resultatene.

 

KONKLUSJON

Det er foreløpig liten kunnskap om hvilken effekt de nye perorale antikoagulasjonsmidlene

har på INR-metoder som brukes til pasientnær analysering, og det anbefales derfor ikke å analysere INR på disse metodene under behandling. Per i dag er det kun anbefalt at en måler kreatinin og estimerer GFR minst en gang årlig, men ved kjent nedsatt nyrefunksjon, skrøpelighet og polyfarmasi må en vurdere om det trengs hyppigere målinger.

Referenser

  1. Helsedirektoratet. Informasjon om warfarin og de nye perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran, rivaroksaban og apiksaban. Versjon 2.1. Mars 2014. IS-2050. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/informasjon-om-de-nye-perorale-antikoagulasjonsmidlene-dabigatran-rivaroksaban-og-apiksaban/Publikasjoner/IS-2050-antikoagulerende.pdf
  2. Overlege, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland universitetssykehus (10. april 2014).

Forfattere


Bergman J, Brenne I.

  • 2014, Artikler
  • ELINOR

    Region Västerbotten logo
  • LUPP

    Västra Götalandsregionen logo
  • ULIC

    Region Uppsala logo
  • LILI

    Region Östergötland logo
  • CLINT

    Region Örebro logo
  • LÄIF

    Region Skåne logo
  • KAROLIC

    Region Stockholm logo