Korttidsbruk av høydose antihistamin ved amming

Fråga: Pasient med mastocytose skal vaksineres mot COVID-19. Lege viser til at det ved denne tilstanden er anbefalt å behandle med høydose antihistaminer i tre dager før og tre dager etter vaksinering. Pasienten ammer et barn på 5 måneder. Lege spør om det vil være tilrådelig å behandle med 15 mg desloratadin (Aerius) og 20 mg ebastin (Kestine) til denne pasienten ved samtidig amming.

Svar: I en artikkel skrevet av ansatte ved RELIS blir det konkludert med at andregenerasjons antihistaminer som hovedregel kan brukes av ammende, men at noen av dem bør foretrekkes fremfor andre på bakgrunn av varierende mengde erfaring og foreliggende dokumentasjon (1). Av virkestoff som foretrekkes i ammeperioden er loratadin, desloratadin, cetirizin, levocetirizin og feksofenadin. Ebastin og bilastin, kan brukes, men er ikke foretrukket (1). Som hovedregel bør det hos ammende om mulig velges et antihistamin der man har data for overgang til morsmelk. I dette tilfellet vil det derfor kanskje være aktuelt å erstatte ebastin med for eksempel cetirizin, dersom det ikke er spesielle forhold som gjør at ebastin foretrekkes.

Kunnskap om bruk i ammeperioden
Desloratadin
Desloratadin er den aktive metabolitten av loratadin. Overgang til morsmelk er ikke målt etter administrasjon av desloratadin til mor, men målinger av nivå i morsmelk av desloratadin som metabolitt etter inntak av 40 mg loratadin foreligger. Relativ barnedose (RID) er et mål på mengden legemiddel det er antatt at barnet får i seg via morsmelken når det justeres for vektforskjeller mellom mor og barn. Generelt anses det som trygt å amme ved RID-verdi under 10 %. For desloratadin er RID beregnet til 0,42 % (2a). Det forventes ikke negative effekter hos diebarn når mor bruker desloratadin (2a).

Ebastin
For ebastin finnes det svært lite dokumentasjon på bruk hos ammende. Målinger gjort i morsmelk like etter fødsel hos én ammende kvinne som hadde brukt ebastin gjennom svangerskapet tyder på at overgangen til morsmelk er liten (2b,5). Det er ikke holdepunkter for uheldige effekter, men inntil det foreligger mer data bør imidlertid andre andregenerasjons antihistaminer foretrekkes til ammende (1).

Cetirizin
Tilgjengelige data for cetirizin tyder på lav overgang til morsmelk. I en nylig publisert studie som inkluderte tre ammende kvinner ble barnets relative dose kalkulert til 1,77 %. Det ble ikke rapportert om bivirkninger hos barna (3). Enkelte kilder fremhever cetirizin sammen med loratadin som førstevalg hos ammende (2c,4). Det forventes ikke negative effekter hos diebarn når mor bruker cetirizin (1).

Høydose antihistaminer
Vi mangler generelt data for de fleste antihistaminer ved bruk i høye doser til ammende. For loratadin var overgangen til morsmelk sett å være lav både for loratadin og dens aktive metabolitt desloratadin ved inntak av høye doser (40 mg) loratadin (2d).

Om det er aktuelt å behandle med høydose antihistaminer til ammende, er likevel en vurdering om må gjøres av lege i det enkelte tilfelle. I vurderingen må man blant annet ta hensyn til barnets helsetilstand og hvorvidt det er mulig å følge opp barnet med tanke på eventuelle bivirkninger i behandlingsperioden. Dersom man er usikker kan også delamming vurderes i behandlingsperioden.

Oppsummering
Andregenerasjons antihistaminer kan som hovedregel brukes av ammende, men antihistaminer som loratadin, desloratadin, cetirizin, levocetirizin og feksofenadin bør som hovedregel foretrekkes ettersom det for disse foreligger mest dokumentasjon og erfaring. Ebastin kan likevel vurderes dersom dette anthistaminet vurderes som mest egnet. Dokumentasjon på bruk av høye doser hos ammende mangler for de fleste antihistaminer, med unntak av loratadin hvor man så en lav overgang ved bruk av 40 mg. På bakgrunn av at tilgjengelig data tyder på at overgangen til morsmelk generelt er lav også for cetirizin og ebastin, forventer vi likevel ikke at slik bruk vil gi uheldige effekter hos diebarnet. Spesielt ikke ved bruk i en kort periode som jo er aktuelt i dette tilfellet. Ettersom det i det aktuelle tilfellet er snakk om kombinasjonsbehandling av to antihistaminer i høye doser, anbefales det at man for sikkerhets skyld følger med på diebarnet med hensyn til eventuelle bivirkninger, som for eksempel at barnet blir trøttere enn vanlig.

1. Lindland HT, Heitmann K. Pollenallergi hos gravide og ammende – hva er trygg behandling? https://relis.no/pollenallergi/ (19. april 2021).
2. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). a) Desloratadine (Sist oppdatert: 31. oktober 2018). b) Ebastine (Sist oppdatert: 16. november 2018). c) Cetirizine (Sist oppdatert: 17. mars 2021). d) Loratadine (Sist oppdatert: 31. oktober 2018). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/.
3. Wilkerson H, Datta P, Rewers-Felkins K, Baker T, Hale TW. Maternal Transfer of Cetirizine Into Human Milk. J Hum Lact. 2021 Feb;37(1):135-138.
4. Scadding GK, Kariyawasam HH, et al. BSACI guideline for the diagnosis and management of allergic and non-allergic rhinitis (Revised Edition 2017; First edition 2007). Clin Exp Allergy 2017; 47(7): 856-89.
5. Saito J, Yakuwa N et al. Ebastine during pregnancy and lactation in a patient with chronic urticaria: ebastine and carebastine levels in maternal serum, cord blood, breast milk and the infant’s serum. J Eur Acad Dermatol Venereol 2020; 34(9): e496-e497.