Frågedatum: 2020-03-28
RELIS database 2020; id.nr. 8046, RELIS Midt-Norge
[email protected]
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Pneumokokkvaksine og influensavaksine ved risiko for covid-19



Fråga: En pasient uten milt har tatt pneumokokkvaksine (Pneumovax) i fjor og årets influensavaksine. Siden lungebetennelse er en stor risiko ved covid-19, vil det å ha tatt vaksinen gjøre risikoen for lungebetennelse mindre eller fraværende?

Svar: Pneumokokkvaksine
Personer som mangler miltfunksjon har betydelig økt risiko for alvorlige invasive infeksjoner med kapselkledde bakterier. Streptococcus pneumoniae (pneumokokker) forårsaker 50-90% av disse infeksjonene (1).

Den godkjente norske preparatomtalen (SPC) angir at effekt for polyvalente pneumokokkpolysakkaridvaksiner som Pneumovax er blitt påvist for pneumokokklungebetennelse og bakteriemi i randomiserte, kontrollerte forsøk utført blant gullgruvearbeidere i Sør-Afrika. Den beskyttende effekten mot pneumokokklungebetennelse, det primære endepunktet i disse forsøkene var 76% med en 6-valent vaksine, og 92% med en 12-valent vaksine. I undersøkelser utført i målgruppene som vaksinen er indisert for, blant annet for personer uten milt, ble det rapportert at vaksinen hadde en effekt på 50-70% (2).

En undersøkelse fant at vaksinen var signifikant beskyttende mot invasiv pneumokokkinfeksjon forårsaket av forskjellige individuelle serotyper (for eksempel 1, 3, 4, 8, 9V og 14). For andre serotyper var antall tilfeller som ble oppdaget i denne undersøkelsen for få til å trekke konklusjoner om serotypespesifikk beskyttelse. Resultater fra én epidemiologisk undersøkelse har vist at vaksinen kan gi beskyttelse i minst ni år etter at personen har fått den første dosen. Det er rapportert om avtagende beskyttelse ved økende intervall etter vaksinasjon, særlig hos svært gamle mennesker, angitt til 85 år, i SPC (2).

Revaksinasjon kan vurderes for personer med økt risiko for alvorlig pneumokokkinfeksjon som har fått pneumokokkvaksine for mer enn fem år siden, eller for personer som er kjent for å ha raskt synkende pneumokokkantistoffnivåer (2). Ifølge Folkehelseinstituttet anbefales det for personer med funksjonell eller anatomisk miltmangel å vurdere revaksinasjon med 23-valent pneumokokkpolysakkaridvaksine (PPV23) etter 5 år på grunnlag av antistoffnivå i serum (3).

Influensavaksine
SPC for årets influensavaksine (Influvac Tetra) angir at den ikke virker effektivt mot alle mulige stammer av influensavirus. Influensavaksinen er beregnet på å gi beskyttelse mot stammene av influensavirus som vaksinen tilberedes fra, og mot nært beslektede stammer. I likhet med andre vaksiner kan det hende at det ikke fremkalles en beskyttende immunrespons i alle vaksinerte personer (4).

Årets influensavaksine gir aktiv immunisering mot følgende fire influensavirusstammer: en A/(H1N1)-stamme, en A/(H3N2)-stamme og to B-stammer. Antistoffene nøytraliserer influensavirus. En immunrespons oppnås vanligvis i løpet av 2-3 uker. Etter vaksinasjon kan varigheten av immunitet mot homologe stammer eller stammer som er nært beslektet med vaksinestammene variere, men er vanligvis 6-12 måneder (4).

De senere år har effekten mot laboratoriebekreftet influensasykdom i gjennomsnitt ligget rundt 60%. Immuniteten en person oppnår etter influensavaksinasjon kan variere i styrke og varighet. I noen tilfeller varer immuniteten i mange år, i andre tilfeller kan immuniteten tape seg merkbart allerede noen få måneder etter vaksinasjonen. I tillegg er influensavirus i stadig forandring. De som bør unngå influensa sikrer seg derfor best ved å ta vaksinen hvert år (5).

Ved smitte av covid-19
Verken pneumokokkvaksine eller influensavaksine beskytter mot covid-19. Det finnes per i dag ikke noen vaksine mot covid-19, men det forskes på dette for å kunne utvikle en vaksine. Folkehelseinstituttet har anbefalinger om at personer i risikogrupper skal ha influensavaksine og pneumokokkvaksine uavhengig av koronavirussituasjonen, men personer i risikogrupper rådes til å påse at de har oppdatert disse vaksinasjonene (3). Dette fordi det kan forebygge at de får en sekundærinfeksjon, eller superinfeksjon, med pneumokokker eller med influensavirus i forløpet av en covid-19. En superinfeksjon er en ny infeksjon som kommer i forløpet av en annen infeksjon.

KONKLUSJON
Verken pneumokokkvaksine eller infuensavaksine beskytter mot covid-19. Dekningsgraden er relativt god for pneumokokk- og influensavaksine, som beskyttelse mot infeksjon som følge av henholdsvis pneumokokker og influensavirus, som kan kan oppstå sekundært til en eventuell smitte med covid-19.

Referenser:
  1. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjon og manglende miltfunksjon. https://www.fhi.no/nettpub/ (Sist oppdatert: 22. oktober 2019).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Pneumovax. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 17. desember 2019).
  3. Folkehelseinstituttet. Råd og informasjon til risikogrupper. https://www.fhi.no/nettpub/ (Sist oppdatert: 27.mars 2020).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Influvac Tetra. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 5. mars 2020).
  5. Folkehelseinstituttet. Influensavaksine - veileder for helsepersonell. https://www.fhi.no/nettpub/ (Sist oppdatert: 5. oktober 2019).