

Økt risiko for bivirkning av Aclasta (zoledronsyre) på bakgrunn av tidligere tannresorpsjon?
Fråga: Kvinne i 70-årene, med ryggkompresjon ved fall for ca. fem år siden, har brukt alendronat, kalsium og vitamin D i ett år. Hun har nå fått påvist tannresorpsjon og tann ble trukket. Det angis at det er tilhelet. Det er påvist mulig økt osteoporose, og det vurderes Aclasta (zoledronsyre). Lege spør om det er økt risiko for bivirkning på bakgrunn av tidligere tannresorpsjon.
Sammanfattning: Det er vanskelig å forutsi risiko for ONJ på bakgrunn av tidligere tannresorpsjon og tanntrekking. Det er imidlertid viktig at bløtvevstilhelingen etter tannekstraksjon er komplett før man eventuelt starter med zoledronsyre. Tannlege bør vurdere om det er risiko for nært fremtidig behov for invasiv tannbehandling da dette samtidig med behandling med bisfosfonat kan øke risiko for ONJ. Kjeveosteonekrose er en kjent, men sjelden, bivirkning av bisfosfonater. Ifølge endokrinologisk veileder bør risikoen for ONJ ikke påvirke nytte/risikoforholdet for bruk av bisfosfonater i betydelig grad.
Svar: Zoledronsyre er et bisfosfonat som hemmer osteoklastmediert benresorpsjon (1). Osteoporose kan føre til tap av alveolarben som kan resultere i løse tenner og økt risiko for tannresorpsjon (2,3). Behandling av osteoporose med bisfosfonater kan i sjeldne tilfeller føre til ostenekrose i kjeven (ONJ) som igjen kan øke risikoen for tannresorpsjon (4).
Tidligere tannsykdom eller invasiv tannbehandling er angitt blant flere risikofaktorer for utvikling av ONJ. For å redusere risiko for ONJ anbefaler UpToDate å vente med oppstart av bisfosfonat etter tannekstraksjon til kjeven er fullstendig tilhelet (4). Ideelt sett bør pasienten ikke ha behov for tannekstraksjoner eller annen dentoalveolær kirurgi når antiresorptiv behandling startes (5). Preparatomtalen (SPC) til Aclasta angir at invasiv tannbehandling bør utføres med forsiktighet under behandling, og unngås ved nær tilknytning til zoledronsyrebehandling. Risiko for ONJ kan reduseres ved behandling og forebygging av infeksjoner i tenner og tannkjøtt (1).
Risiko for ONJ øker blant annet ved langvarig behandling (kumulativ dose), potens av legemiddel (høyere risiko for høypotente preparater, zoledronsyre er mer potent enn alendronat (5)), administrasjonsvei (høyere risiko ved parenteral administrering) (1). Før behandlingen med Aclasta eventuelt startes, anbefales en tannundersøkelse med forebyggende tannbehandling og en individuell nytte-risikovurdering hos pasienter med samtidige risikofaktorer. Risikofaktorene er beskrevet i den norske preparatomtalen (SPC) til Aclasta, og bør overveies når man skal vurdere en pasients risiko for å utvikle osteonekrose i kjeven (1).
Ved behandling med zoledronsyre bør alle pasienter oppfordres til å opprettholde god munnhygiene, gjennomgå rutinemessig tannlegesjekk, og umiddelbart rapportere om eventuelle orale symptomer som dental mobilitet, smerte eller hevelse, sår som ikke gror eller væsker (1).
RELIS har tidligere skrevet en utredning om intravenøs versus peroral behandling med bisfosfonater, som kan være av interesse for spørsmålsstiller (6).
Kjeveosteonekrose er en kjent, men sjelden, bivirkning av bisfosfonater som er beskrevet i litteraturen, særlig ved intravenøs administrasjon og samtidig malignitet/dårlig tannstatus/diabetes mellitus/glukokortikoider. Endokrinologisk veileder angir at denne risikoen (1/10.000-1/100.000) ikke bør påvirke nytte/risikoforholdet for bruk av bisfosfonater i betydelig grad. Veilederen angir at indikasjon for Aclasta er osteoporosebehandling hos pasienter som ikke kan benytte perorale bisfosfonater, og at tannkirurgisk behandling (f.eks. tanntrekking, implantater, behandling av tannrotbetennelse), bør utføres minst tre måneder før eller etter infusjon av zoledronsyre (7).
Referenser:- Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Aclasta. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 31. oktober 2024).
- Yu B, Wang CY. Osteoporosis and periodontal diseases - An update on their association and mechanistic links. Periodontol 2000. 2022; 89(1): 99-113. doi: 10.1111/prd.12422.
- Jacobsen N, Dahl JE. Osteoporose og periodontal sykdom. Nor Tannlegeforen Tid. 2013; 123: 316-22 DOI:10.56373/2013-5-11
- Rosen HN. Risks of bisphosphonate therapy in patients with osteoporosis. Version 20.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 5. januar 2024).
- Herlofson BB, Wexell CL et al. Medikamentrelatert osteonekrose i kjevene. Del 1: oversikt og retningslinjer. Nor Tannlegeforen Tid. 2015; 125: 880-90. DOI:10.56373/2015-10-11
- RELIS database 2023; spm.nr. 9418, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
- Norsk endokrinologisk forening. Nasjonal veileder i endokrinologi. https://metodebok.no/ (Sist oppdatert: 15. oktober 2024).
