Bakgrunn
Flere leger ved Hjerteavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge angir at de i det siste har behandlet pasienter med blant annet koronarsykdom, som på eget initiativ har sluttet med hjertemedisinene sine til fordel for kosttilskuddene Olivita (selolje/olivenolje) og vitamin K2 (uvisst hvilket produkt). I ett tilfelle fortalte pasienten at selger/produsent hadde bedyret utmerket effekt på hjertesykdom.

Forskning har vist at både marine fettsyrer og vitamin K2 har fysiologiske effekter, men noen terapeutisk effekt ved konkrete sykdommer er heller tvilsom. Denne artikkelen tar utgangspunkt i informasjon funnet på de respektive produsentenes hjemmesider og i annonser for Olivita og vitamin K2, identifisert ved et enkelt søk på Google den 15.februar 2016 (1, 2). Er påstander og beskrivelser av produktenes effekt som fremsettes i produsentens egen informasjon dokumentert i publiserte kliniske studier? Hvis ikke, er det brukt ord og vendinger som kan tenkes å bli misoppfattet i retning av at produktene faktisk har medisinske effekter på lik linje med legemidler?

Produsentenes produktinformasjon – noen fellestrekk

• Medisinske ord og uttrykk brukes for å beskrive bruksområdet. For eksempel nevnes hjerte- og karsykdom, blodpropp, hjerneslag, psoriasis, leddgikt, auto-immune sykdommer, benskjørhet, høyt blodtrykk, ledd- og muskelsmerter og Alzheimer
• Det vises til forskning. Begrepet «dokumentert» brukes i forbindelse med ord som effekt, helseeffekt og virkning, uten at påstandene underbygges av relevant publisert klinisk forskning
• Virkningsmekanismen til produktene forklares populærvitenskapelig, med et forenklet språk og på en måte som får det hele til å fremstå som enkelt, logisk og selvsagt. Eksempel 1 (Olivita): «forebygger hjerte- og kar sykdommer både ved å motvirke dannelsen av og fjerne forkalkning i blodårene». Publikasjonene som skal underbygge dette er studier på 6 uker gamle genmodifiserte («knock-out») mus (3,4). Eksempel 2 (Vitamin K2) «aktiverer enzymet MGP (Matrix gla protein) som bidrar til å redusere kalsium i åreveggene, og dermed gir oss renere og mer elastiske blodårer». Ingen referanser angis (2). En Cochrane-oversikt fra 2015 konkluderer imidlertid med at det mangler bevis for at tilskudd av vitamin K kan forebygge hjerte-karsykdom (5)
• For Olivita vises det til forskning på en av bestanddelene i oljen, som angis å ha betennelsesdempende effekter slik som visse legemidler; nærmere bestemt Ibux (1). Ibux er tilgjengelig uten resept, og antas å være alminnelig kjent blant folk flest som et smertestillende og antiinflammatorisk /betennelsesdempende middel
• Positive uttalelser, erfaringer og helse-historier presenteres. Både kjente og mer alminnelige personer forteller i overbevisende ordelag hvordan produktet har vært til stor hjelp mot sykdom, plager og symptomer som vi alle kan kjenne oss igjen i.  Helsepersonell nevnes indirekte («legen min er overrasket og vil også kjøpe Olivita» (1))

Diskusjon

Produsentens formuleringer

I den produsentbaserte omtalen av Olivita og vitamin K2 funnet på internett brukes ord og uttrykk som pasienter trolig vil kjenne igjen fra sin kommunikasjon med helsepersonell om egne sykdommer og legemidler. Noen påstander om effekter dempes av uttrykk som «kan gi», «gunstig for» eller «bidrar til». Like fullt brukes begreper som hjerteinfarkt, blodpropp, Alzheimer eller andre allment kjente diagnoser. Dette er alvorlige sykdommer vi alle håper ikke skal ramme akkurat oss, men de fleste er nok likevel klar over at risikoen for at det vil skje er relativt stor. Og når det i tillegg er dokumentert – ? Etter vår oppfatning er det direkte feil å bruke ordet «dokumentert» om effekten av svært mange kosttilskudd, naturmidler og lignende produkter. I mangel på kliniske studier ser vi ofte, også når det gjelder Olivita og vitamin K2, at tilbyderne ekstrapolerer resultater fra in vitro- eller dyrestudier, gjerne på enkeltbestanddeler, til det bruksferdige produktet, og kaller dette for dokumentasjon. Også for legemiddelsubstanser finnes det data både fra laboratorie- og dyrestudier, men helsepersonell er forhåpentligvis godt kjent med at dette bare er starten på den lange veien frem til et godkjent, bruksferdig preparat. Historien er vel mer enn rik på eksempler som viser medisinske forskjeller på mus og menn. Har kosttilskuddsbransjen rett og slett til hensikt å etterligne langt mer faglig begrunnede tekster om legemidler? Er forskjellen på «dokumentert» og «dokumentert» i ulike settinger klar for mannen i gata?

Brukerhistorier har generelt ofte en stor plass i markedsføringen av kosttilskudd. Kjente navn, for eksempel idrettsutøvere, eller personer med tillitvekkende titler som lege, professor eller annet, trekkes gjerne frem. Det er en kjensgjerning at enkelte produsenter av kosttilskudd er involvert i sponsoravtaler innen idrettsmiljøene. For Olivita (1) blir Strømsgodset fotballklubb nevnt i produktomtalen, og det hevdes at blodprøver av utøverne har vist betydelig mindre belastningsskader etter at de begynte med Olivita. Så lenge slike data ikke er publiserte forblir dette udokumentert påstander. Finnes det økonomiske bindinger mellom Olivita og Strømsgodset? Får produsenten bruke klubbens navn vederlagsfritt? Hvilke blodprøver er det snakk om? Kan det virkelig utelukkes at færre belastningsskader kan forklares på andre måter? Vitamin K2-annonsen (2) har et langt intervju med en professor i basalmedisinske fag som omtaler egen forskning på vitamin K2 på molekylært og cellulært nivå. Han hevder dessuten at de fleste nordmenn trolig får for lite K2 gjennom kosten. Dette nevnes for øvrig et annet sted i annonsen. Som «bevis» på at dette stemmer vises det til at japanere som spiser mye natto får i seg mye vitamin K2 og har lite både hjerte-karsykdom om benskjørhet, mens nordmenn får i seg for lite – trolig fordi gammelost er vår mest vitamin K2-rike matvare!

Ordet «bivirkning» nevnes ikke i produktomtalene vi har funnet, verken for Olivita eller vitamin K2. For vitamin K2 angis riktignok at warfarin-brukere skal være forsiktige, men konkret hva denne forsiktigheten innebærer er uvisst. Er interaksjonen reell, eller er dette nok et forsøk på å fremheve at produktet faktisk virker? For Olivita er det som nevnt angitt at produktet kan ha Ibux-lignende effekter, trolig for å underbygge påstandene om betennelsesdempende effekter. Har produsenten her tatt høyde for at hjertepasienter frarådes å bruke legemidler som Ibux på grunn av økt risiko for blant annet hjerte-karsykdom (6)? RELIS får ofte spørsmål fra helsepersonell om interaksjoner mellom kosttilskudd, naturmidler og lignende og legemidler. Her er det dessverre en generell mangel på data. Vi synes dette er særlig betenkelig når produsenter som i tilfellene Olivita og vitamin K2 appellerer til pasienter som har, eller er i risikosonen for å få, alvorlig sykdom. Ikke nok med at produktene sannsynligvis ikke har effekt, men vi vet faktisk ikke om de kan ha uheldige effekter heller. Saken om VitaePro som nå pågår er ett av flere eksempler på at ikke bare legemidler påvirker cytokrom P450-systemet (7).

Regulatoriske forhold

Kosttilskudd, naturmidler og lignende produkter sorterer under Mattilsynet, og er ikke underlagt de samme strenge kravene verken til standardisering eller til dokumentasjon av kvalitet, renhet, effekt eller sikkerhet som gjelder for legemidler. Innholdet i produktene kan derfor variere over tid. Ingen regulatoriske myndigheter kontrollerer innholdet i produktene, verken mengder eller kvalitet, og heller ikke at angitt innhold samsvarer med det faktiske.

Statens legemiddelverk er varslet om tilfellene ved Hjerteavdelingen, og ser på saken fra sitt ståsted som ansvarlig blant annet for leg
emiddelreklame. Et legemiddel er per definisjon noe som «brukes for, eller utgis for å kunne brukes til, å forebygge, behandle eller lindre sykdom, smerter…».

Medias rolle

For oss som til daglig arbeider med evidensbasert medisin er det et tankekors at omtale av legemidler i mediene ofte dreier seg om det negative; bivirkninger – med mindre det gjelder nye, dyre legemidler! – mens omtale av kosttilskudd, naturmidler og lignende derimot ofte har hovedfokus på det positive og gevinstene slike produkter kan gi. Rent helsemessig ville vi nok vært bedre tjent med en mer balansert fremstilling. Det er en utfordring å nå frem med god informasjon om alt til alle, men når pasienter autoseponerer legemidler med faktisk dokumentert effekt på sykdom og overlevelse til fordel for kosttilskudd har vi kanskje mistet balansen? Det er etter vårt syn ikke til å undres over at enkelte kan oppfatte nettbasert, produsentgenerert produktinformasjon dithen at kosttilskudd kan erstatte legemidler. Det må være lov å stille spørsmål ved om (mis)bruk av begrepet «dokumentert» kan være noe av forklaringen.

Råd til helsepersonell

Leger og annet helsepersonell bør ha som rutine å spørre pasienter om de bruker kosttilskudd eller reseptfrie medisiner, i tillegg til de legemidlene de får forskrevet. Vi mener det er god grunn til å anta at markedsføringen av de to konkrete produktene som var utgangspunktet for denne artikkelen er utformet slik at forskjellen mellom legemidler og kosttilskudd/ naturmidler tåkelegges, men Olivita og vitamin K2 er ikke alene om dette. Helsepersonell i apotek må ta et ekstra ansvar når det gjelder informasjon til pasienter om riktig bruk ikke bare av legemidler, men også kosttilskudd og lignende produkter. Det faktum at mange produkter selges på apotek kan tenkes å styrke pasienters positive oppfatninger om kvalitet, effekt og sikkerhet.

Helsepersonell som har spørsmål om legemidler, eller om kosttilskudd, naturmidler og lignende, kan henvende seg til RELIS i sin helseregion (www.relis.no). Publikum som har tilsvarende spørsmål kan bruke vårt nettsted www.tryggmedisin.no, og få et skriftlig, individuelt tilpasset svar fra fagfolk i RELIS. Mistanke om bivirkninger eller interaksjoner knyttet til bruk av kosttilskudd/naturmidler meldes til RELIS eller Statens legemiddelverk (www.legemiddelverket.no).