Skip to content
Sökverktyg för öppet publicerade utredningar
  • Hem
  • Om SVELIC
  • Om LIC
  • Om RELIS
  • Söktips
    • Mer söktips
  • Fråga till LIC
  • Kontakt

Gestagener og risiko for fostermisdannelser

  • Publicerad: 20.04.2016
Vi mistenker ikke økt risiko for fostermisdannelser hvis en kvinne blir gravid mens hun bruker gestagener i lave doser. Det er sannsynligvis heller ingen økt risiko for fostermisdannelser hvis en kvinne blir gravid mens hun bruker gestagener i høye doser hvis bruken avsluttes før uke 10.

Siden gestagener brukes av kvinner i fertil alder og en stor andel graviditeter ikke er planlagte, er det ikke uvanlig at en kvinne blir gravid mens hun står på gestagener. Hun kan også bruke gestagener en tid inn i svangerskapet før graviditeten blir erkjent.

To spørsmål som er stilt flere ganger til RELIS er 1) hvorvidt det er økt risiko for fosterskader ved bruk av gestagener i lav dose til behandling av amenoré og oligomenoré og 2) om det er økt risiko for maskulinisering av jentefostre ved bruk av gestagener i høye doser til menstruasjonsutsettelse. Risiko for maskulinisering av jentefostre er omtalt i preparatomtalen til Primolut-N (1).

Lavdose gestagener og risiko for misdannelser
Det var tidligere en oppfatning at bruk av gestagener tidlig i svangerskap kunne være en risikofaktor for medfødte ikke-genitale misdannelser. I 1987 ble det gjort en ny gjennomgang av tilgjengelige epidemiologiske studier. Hovedkonklusjonen var at inntak av gestagene preparater i svangerskapet, både i lave og høye doser, ikke var assosiert med ikke-genitale misdannelser (2).

En anerkjent kilde angir at det heller ikke er noen nevneverdig økt risiko for genitale misdannelser dersom en pasient som får lavdose gestagener har blitt gravid og behandlingen har fortsatt en stund inn i svangerskapet (3).

Høydose gestagener og risiko for misdannelser
Tilsvarende som for lavdose gestagener er det heller ikke mistenkt ikke-genitale misdannelser ved høye doser. Det er imidlertid kjent at visse gestagener i høye doser kan gi en transient androgeniserende effekt på jentefostre. Dette er først og fremst knyttet til gruppen 19-norgestagener (noretisteron og noretindron) (4-6). For å gi en slik androgeniserende effekt må dosene være betydelig høyere enn de som brukes til hormonell antikonsepsjon (p-piller). Eksponeringen må dessuten finne sted etter 8 ukers gestasjonsalder (10 uker etter siste menstruasjon) da kjønnsdifferensiering av fosteret skjer fra denne tiden (3,7).

Noretisteron i relativt høye doser brukes blant annet til å forskyve menstruasjonen. Preparatet gis da i doser på 10-15 mg daglig i 10-14 dager fra 1 uke før forventet menstruasjon (dosen i hormonelle prevensjonsmidler er til sammenligning 0,5-1 mg daglig). Kjent eller mistenkt graviditet er en kontraindikasjon for bruk av Primolut-N. Høydoserte gestagener kan imidlertid bli brukt som menstruasjonsutsettelse før kvinnen vet at hun er gravid. I slike tilfeller kan kvinnen komme til å bruke preparatet i 10-14 dager av graviditeten. Fosteret eksponeres dermed for noretisteron i opptil 2 uker i helt tidlig graviditet (ved regelmessig 28-dagers syklus).

Selv om fosteret i slike tilfeller eksponeres for relativt høye doser noretisteron vil bruken i de fleste tilfelle være avsluttet i god tid før 10. svangerskapsuke. Bruk av høydose gestagener til menstruasjonsutsettelse kan derfor anses som ikke å gi økt risiko for androgeniserende effekt når bruken er avsluttet før uke 10. I det svenske medisinske fødselsregisteret er det ikke registrert noen misdannelser av jentefostres kjønnsorganer blant barn der mødrene har angitt at de har brukt gestagene preparater i tidlig graviditet (8).

Legemidler gir tilnærmet aldri grunn til abort
RELIS får ofte spørsmål om sikkerhet ved bruk av ulike legemidler ved graviditet, både fra helsepersonell og publikumstjenesten vår, Trygg Mammamedisin. Vi opplever ofte at de som spør feiltolker informasjonen som finnes og viser overdreven bekymring for fosterskadelige effekter. Vi vil derfor presisere at det kun er svært, svært få legemidler som så teratogene at de gir medisinsk grunn til å vurdere abort. Selv ved bruk av de mest teratogene legemidlene, vil det være en relativt stor sannsynlighet for å få et friskt barn, uten strukturelle misdannelser.  Flere legemidler kan gi en liten risikoøkning for uheldige effekter, men risikoen er likevel så lav at dette helt klart ikke bør være en viktig faktor å ta hensyn til hvis kvinnen er usikker på om hun ønsker å fortsette svangerskapet. Det er viktig at helsepersonell er tydelige på dette området.  Kvinner som bruker eller har brukt legemidler må bli godt informert om hvilken reell (det vil si lav) risiko dette eventuelt innebærer. Hva en velinformert kvinne selv velger å gjøre på bakgrunn av informasjonen, vil selvfølgelig være individuelt og opp til kvinnen selv.

Referenser

  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Primolut-N. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert 27. januar 2014).
  2. Brent RL. Nongenital Malformations Following Exposuer to Progestational Drugs: The Last Chapter of an Erroneous Allegation. Birth Defects Res A Clin Mol eratol. 2005; 73: 906-18.
  3. Schaefer C, Peters P et al., editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed. Side 435-6.
  4. Norsk legemiddelhåndbok. Kapittel G7 Graviditet og legemidler. www.legemiddelhandboka.no (Sist oppdatert 11. desember 2015).
  5. Micromedex® 2.0 (online). Medroxyprogesterone (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 25. januar 2016).
  6. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Medroxiprogesteron. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Sist endret: 8. april 2013). http://www.janusinfo.se/
  7. Micromedex® 2.0 (online). Norethindone (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 15. januar 2016).
  8. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Noretisteron. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Sist endret: 4. august 2013). http://www.janusinfo.se/

Forfattere


Åse Bratberg
Lege
Gro Cecilie Havnen
Cand. pharm.

  • 2016, Artikler
  • ELINOR

    Region Västerbotten logo
  • LUPP

    Västra Götalandsregionen logo
  • ULIC

    Region Uppsala logo
  • LILI

    Region Östergötland logo
  • CLINT

    Region Örebro logo
  • LÄIF

    Region Skåne logo
  • KAROLIC

    Region Stockholm logo