I utgangspunktet kan kvinner som bruker deksamfetamin mot ADHD fullamme barna sine. Dette er likevel noe som må vurderes individuelt, og i enkelte tilfeller vil trolig delamming være det tryggeste alternativet.

Tidligere i år publiserte RELIS en artikkel i Utposten om behandling av ADHD hos gravide og ammende, hvor vi kort oppsummerte de viktigste opplysningene om de ulike legemidlene (1).   Vi vil nå gi mer utfyllende informasjon om dokumentasjonen som finnes om deksamfetamin og amming, og hva det er viktig å ta hensyn til i denne typen problemstillinger.

Hovedregel – kan amme
Kvinner som bruker vanlig anbefalte doser deksamfetamin mot ADHD kan i utgangspunktet amme. Dokumentasjonen som finnes, tyder på at deksamfetamin i liten til moderat grad går over i morsmelk (2). Dette er basert på målinger gjort i en kasusserie hvor fire ammende mødre brukte deksamfetamin (3) og to kasuistikker hvor to ammende mødre ble behandlet med racemisk amfetamin (4,5). Det ble ikke sett bivirkninger hos noen av disse barna (3-5). En anerkjent kilde refererer også til data fra over hundre spedbarn som ble ammet av mødre som brukte deksamfetamin, uten at det ble rapportert om bivirkninger i form av søvnvansker eller andre stimulerende effekter (6). Ifølge kildene som omtaler disse dataene ser det ikke ut til at det ble tatt melkeprøver eller serumkonsentrasjonsmålinger av barna (3,6).

Det er likevel verdt å merke seg at det i kasusserien med deksamfetamin ble sett en betydelig variasjon i mengden legemiddel som ble målt i morsmelk. Relativ spedbarnsdose er et mål på den mengden legemiddel det er antatt at barnet får i seg via morsmelken når det justeres for vektforskjellen mellom mor og barn. Som en generell tommelfingerregel blir det gjerne ansett som trygt å amme når den relative spedbarnsdosen er under 10 %. I kasusserien med de fire ammende mødrene var medianverdien for barnas relative dose 5,7 %, og dermed godt innenfor hva vi anser som forenlig med amming. Et av barna skilte seg imidlertid ut med en beregnet relativ spedbarnsdose på 13,8 %. Som nevnt ble det heller ikke sett bivirkninger hos dette barnet (3).

Se etter mulige bivirkninger
Selv om det ikke er kjent at deksamfetamin har gitt bivirkninger hos spedbarn via morsmelken, anbefaler vi likevel at mødre som bruker deksamfetamin er oppmerksomme på mulige symptomer hos det brysternærte barnet. I teorien kan det tenkes at deksamfetamin vil kunne gi de samme typene bivirkninger hos brysternærte barn som hos de som bruker legemidlet terapeutisk. Det vil si at barnet kan ha vanskeligere med å sove og/eller ha endret søvnmønster, virke irritabelt og hyperaktivt, skjelve, få nedsatt appetitt og dårligere vektoppgang (2).

Flere av disse symptomene er relativt uspesifikke. Det kan derfor være vanskelig å vite om et spedbarn som for eksempel gråter mye og går noe mindre opp i vekt opplever bivirkninger av medisinen eller om symptomene har helt andre årsaker.

Vårt råd er at foreldre som er usikre, har lav terskel for å kontakte lege for å få en vurdering.  Det vil da være naturlig å se på blant annet mors dose, barnets alder og helsetilstand, hva slags symptomer det er snakk om og hvor lang tid det har tatt før de oppsto. For å få avklart om barnets symptomer skyldes deksamfetamin, går det eventuelt an å la moren ta pause fra ammingen eller legemiddelbehandlingen i noen dager for å se om uspesifikke symptomer, slik som irritabilitet og uro går over.

Mangler info om helt nyfødte
Generelt er barn mest utsatt for å få bivirkninger av legemidler via morsmelken når de er under to til tre måneder gamle, hvis de er født for tidlig og/eller hvis de har spesielle helseutfordringer (7). I den omtalte kasusserien om deksamfetamin og amming var alle spedbarna som deltok mellom tre og ti måneder gamle (median 5,5 måneder) (3), og dermed mindre utsatt for påvirkning av legemidler via morsmelk.  Selv om det verken i denne studien eller i andre publikasjoner er rapportert om at spedbarn har fått bivirkninger av deksamfetamin, er det likevel viktig å være klar over at sjansen for uheldige effekter vil kunne være større ved amming av nyfødte barn.

Når er delamming aktuelt?
Leger og annet helsepersonell må alltid gjøre en individuell vurdering i møte med kvinner som bruker eller skal bruke deksamfetamin og lurer på om de kan amme. Dersom kvinnen behandles med høye doser, barnet er nyfødt og det kanskje også er andre forhold som kan tenkes å gjøre barnet mer sårbart, vil det kunne være aktuelt å vurdere delamming. Hvis helsepersonell er usikre på hva de bør svare i denne typen spørsmål, kan de gjerne kontakte RELIS for å diskutere problemstillingen. Helsepersonell kan også kontakte Nasjonalt kompetansesenter for amming for å få råd om hvordan delammingen bør legges opp.

Kan som regel få den første melken
Når leger følger opp gravide som bruker eller har pleid å bruke deksamfetamin eller andre legemidler, er det viktig å tenke på spørsmålet om amming i god tid før fødsel. Enkelte ganger oppstår likevel spørsmålet om amming først like etter at kvinnen har født. Vi vil da understreke at kvinnene i de fleste tilfeller kan amme som vanlig de to-tre første døgnene etter fødsel, før melkeproduksjonen har kommet ordentlig i gang. Siden barnet i denne første perioden kun inntar små mengder melk, regner vi det som lite sannsynlig at den nyfødte vil få bivirkninger av terapeutiske doser deksamfetamin via melken. En slik strategi vil dessuten sikre at barnet får den første råmelken (colostrum), med de positive helseeffektene som dette innebærer (8,9).

Nedsatt melkeproduksjon?
For ordens skyld vil vi også nevne at enkelte data tyder på at høye doser deksamfetamin kanskje kan redusere melkeproduksjonen, spesielt like etter fødsel når melkeproduksjonen ikke er ordentlig etablert ennå (6). Det er imidlertid uklart om dette er noe som skjer i praksis (10).