Hovedoppslaget i morgennyhetene på NRK radio 17. juni var bekymring for økende forbruk av antipsykotika (1). Særlig bruken av kvetiapin (quetiapin, Seroquel) utenfor godkjent indikasjon (off label) i lave doser mot angst søvnmangel ble trukket frem. Faren for bivirkninger som trøtthet, vektøkning og høyt blodtrykk ved lave doser hos pasienter uten psykose ble beskrevet. En mulig forklaring på økningen ifølge overlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, er at man har gjort en innsats for å få ned bruken av benzodiazepiner. Kvetiapin blir trolig av enkelte leger oppfattet som et bedre alternativ mot søvnvansker.

Tall fra reseptregisteret viser at antall brukere av kvetiapin har økt fra 2 per tusen i 2008 til nesten 12 per 1000 i 2018. Økningen var på 13 prosent fra 2017 til 2018 (1). RELIS har flere ganger utredet problemstillinger knyttet til bruk av kvetiapin utenfor godkjent indikasjon (3,4 m. fl.). Her oppsummerer vi hva vi har kommet frem til.

Kvetiapin mot søvn:
Kvetiapin har i likhet med flere andre antipsykotika sederende effekter, blant annet på grunn av antihistaminerge egenskaper. Det er gjort flere kliniske studier med til dels motstridende resultater. Problemet er at flere av studiene er små med kort varighet, at inkluderte studiedeltakere ikke er sammenlignbare (insomni både med og uten psykiatrisk tilleggsdiagnose), og at sammenligning med andre behandlingsalternativer mangler. Produsenten av kvetiapin (Seroquel) har selv angitt at somnolens er vanlig de første to behandlingsukene, men at denne effekten som regel forsvinner ved fortsatt bruk (3).

Kvetiapin mot angst
Flere studier er gjennomført med kvetiapin som eneste behandling eller som tillegg til annen behandling av generalisert angstlidelse (GAD). Number needed to treat (NNT) for å oppnå respons ved GAD var i en studie 6, mens number needed to harm (NNH) var 8. Omtrent halvparten av deltakerne trakk seg underveis i studiene, ofte på grunn av bivirkninger. Ved direkte sammenligning med paroksetin og escitalopram var det ikke forskjell i effekt, men kvetiapin var dårligere tolerert. Både amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheter (FDA og EMA) har uttrykt bekymringer rundt sikkerheten av slik behandling, og den videre utviklingen av kvetiapin som behandling for GAD har blitt avsluttet (3).

Bivirkninger
Trøtthet og sedasjon er doseavhengige bivirkninger. Dette er den ønskede effekten ved søvnmangel, men det er fare for «hangovereffekt» neste dag (4).

En av de aktive metabolittene av kvetiapin, norkvetiapin, har høy affinitet til flere subtyper av muskarinerge reseptorer. Bruk av kvetiapin kan derfor gi antikolinerge bivirkninger, som urinretensjon. Dette kan være særlig problematisk for eldre, pasienter som bruker andre antikolinerge legemidler eller ved tidligere historie med urinretensjon (4).

Kvetiapin kan gi økt kardiovaskulær risiko på grunn av flere effekter. Vektøkning på grunn av økt appetitt er sett, og kvetiapin kan bidra til dyslipidemi og hypertensjon. Det er vist at bytte fra kvetiapin til aripiprazol har gitt redusert kardiovaskulær risiko (5,6).

Er kvetiapin avhengighetsskapende?
Medarbeidere ved RELIS Midt-Norge skrev i 2012 en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om mulig misbrukspotensial av kvetiapin (7). I konklusjonen anbefales det at risiko for misbruk tas med i betraktningen ved valg av antipsykotisk legemiddel til rusmisbrukere. Direkte ønske fra pasienten om nyforskrivning, doseøkning eller reseptfornying før tiden kan tyde på misbruk. Både intranasal og intravenøs bruk av knuste tabletter er beskrevet, dessuten at pasienter noen ganger simulerer eller overdriver symptomer for å få forskrevet legemidlet. Det er antatt at kvetiapin i første rekke brukes som søvn- og angstbehandling samt for å dempe abstinenssymptomer i forbindelse med avrusing eller på grunn av manglende tilgang på andre misbruksstoffer. Også nyere studier tyder på at misbruk av kvetiapin er relativt vanlig (9).

Kan bruk av kvetiapin utenfor indikasjon forsvares?
Forskrivning av legemidler utenfor indikasjon er ikke forbudt, og kan i enkelte tilfeller være beste behandlingsalternativ. Behandler har i så fall utvidet ansvar for å vurdere forsvarligheten og å informere pasienten om at behandlingen skjer off-label, og hvorfor det vurderes som mest hensiktsmessig i det enkelte tilfelle (9). Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon bør være basert på vitenskapelig dokumentasjon på effekt og sikkerhet.

Eventuell bruk av kvetiapin må vurderes individuelt i hvert tilfelle, og vi kan ikke utelukke at det kan vurderes som et hensiktsmessig alternativ til for eksempel benzodiazepiner for enkelte pasienter. Generelt har RELIS likevel ikke grunnlag for å anbefale bruk av kvetiapin ved verken angst eller søvnvansker.