Hovedbudskap

• Mattilsynet advarer mot inntak av både ingefærshots og kosttilskudd med ingefær til gravide på grunn av dyreforsøk som viser at store mengder ingefær kan gi økt risiko for abort.
• Funn fra dyrestudier kan ikke automatisk overføres til mennesker, og den kliniske relevansen er derfor vanskelig å bedømme.
• Bruk av inntil 1 g tørket ingefærrot daglig under graviditet er derimot i samsvar med behandlingsveiledere, og anses ikke å være forbundet med økt risiko for fosteret. Bruk av høyere doser enn 1 g er lite undersøkt, og bør derfor unngås.
• Ingefærshots kan inneholde ingefær i mengder som langt overstiger anbefalt dose mot svangerskapskvalme, og vi er enige i at slike produkter bør unngås under graviditet.

Bakgrunn
I august 2019 advarte Mattilsynet gravide og kvinner som planlegger graviditet mot å innta ingefærshots og kosttilskudd med ingefær (1). Denne advarselen har bakgrunn i en rapport fra Det Danske Tekniske Universitet (DTU) Fødevareinstituttet (1, 2), utarbeidet på oppdrag fra Fødevarestyrelsen i Danmark (2). Oppdraget til DTU Fødevareinstituttet var å undersøke risikoen ved inntak av ingefærshots under graviditet, med bakgrunn i omtale av økt popularitet av slike shots hos gravide (2).

Ingefærshots kan inneholde svært høye, men også variable, mengder ingefær. DTU Fødevareinstituttet beregnet at en enkelt ingefærshot kan inneholde utpresset saft eller vandig uttrekk utvunnet fra 1,7–23 g frisk ingefærrot (2).

Funn fra dyrestudier og rapportens konklusjon
I rapporten fra DTU Fødevareinstituttet beskrives funn fra dyrestudier som har antydet at inntak av avkjølt ingefærte under drektighetsperioden hos rotter kan føre til et økt antall resorpsjoner av fostre/embryo i livmor sammenlignet med funn hos kontrolldyr som ikke hadde fått ingefær. Det påpekes videre at de samme dyrestudiene ikke har funnet tegn til økt risiko for misdannelser (2).

Det understrekes at dosene som ble brukt i disse dyrestudiene var betydelig høyere enn de dosene ingefær som anbefales brukt mot svangerskapskvalme, som er inntil 1 g daglig (3). Rapporten oppgir at den laveste dosen som ble brukt i dyrestudiene tilsvarer ca. 1,8 g ingefær per kilo kroppsvekt for en rotte (2).

I rapporten er det beregnet at forholdet mellom den ingefærdosen som er brukt i dyreforsøkene og den dosen som inngår i ingefæruttrekk/ingefærsaft i shots varierer mellom 74 og 6. Det anføres at dette er langt under en sikkerhetsmargin på 100, som vanligvis legges til grunn for forholdet mellom en dose som ikke gir skadelige effekter i dyreforsøk og en humandose, ved vurdering av et kjemisk stoff. På bakgrunn av dette konkluderer DTU Fødevareinstituttet i rapporten at det ikke kan utelukkes at inntak av store mengder ingefærrot i shots hos gravide kan innebære en økt risiko for fostre (2).

I Mattilsynets omtale av rapporten, frarådes gravide også å bruke kosttilskudd med ingefær, i tillegg til ingefærshots (1), noe som etter vårt syn verken reflekterer oppdraget bak eller innholdet/konklusjonen i rapporten. Som nevnt ovenfor var oppdraget til DTU Fødevareinstituttet å vurdere sikkerheten ved inntak av ingefærshots under graviditet, og rapporten fokuserer i svært liten grad på kosttilskudd generelt. Dette med unntak av at det innledningsvis vises til en vurdering foretatt av DTU Fødevareinstituttet for ti år siden vedrørende sikkerheten ved bruk av et spesifikt kosttilskudd markedsført direkte mot gravide, der daglig anbefalt dose tilsvarte 3-6 gram ingefærrot (2).

Funn fra humane studier og bruk mot svangerskapskvalme
Det er ikke funnet humane studier som dokumenterer en sammenheng mellom bruk av ingefær under graviditet og risiko for tidlig svangerskapsavbrudd. En prospektiv kohortstudie som inkluderte 187 gravide som brukte ingefær, fant ingen økt risiko for spontanabort (4). To andre studier er utført for å undersøke sikkerheten ved bruk av ingefær under graviditet, men ingen av disse har konkret undersøkt risikoen for spontanabort (5, 6). Humane studier, i likhet med dyrestudiene, antyder ikke en økt risiko for misdannelser ved inntak av ingefær under graviditet (4-6).

Det er en lang tradisjon for bruk av ingefær mot svangerskapskvalme, og ingefær inngår i både nasjonale og internasjonale behandlingsveiledere mot svangerskapskvalme (3, 7-9). Samlet dokumentasjon antyder at ingefær kan ha noe effekt mot mildere former for svangerskapskvalme (10-12). Ved mer alvorlig svangerskapskvalme, inkludert såkalt hyperemesis gravidarum, og ved samtidige halsbrannplager, egner ingefær seg trolig dårlig på bakgrunn av utilstrekkelig effekt på oppkast og mulig forverring av halsbrann (10-13).

Den vanligst brukte dosen i kliniske studier med bruk av ingefær mot svangerskapskvalme er 1 g daglig (6, 10), og det er også maksimalt 1 g daglig som går igjen i behandlingsanbefalinger for svangerskapskvalme (3, 7-9).

Svenske Janusinfo har også omtalt rapporten fra DTU Fødevareinstituttet, og konkludert med at høye doser ingefær bør unngås under graviditet, men at ingefær i de doser som anbefales mot svangerskapskvalme (inntil 1 g tørket ingefærrot), antakeligvis ikke innebærer noen risiko for fosteret (14). Samtidig påpekes det at innholdet i ingefærprodukter varierer betydelig på bakgrunn av vekstforhold, sesong for høsting og utvinningsmetode, noe som vanskeliggjør direkte sammenligninger av dose (14).

Produkter med ingefær er matvarer
I Norge klassifiseres kosttilskudd juridisk sett som matvarer. For kosttilskudd er det ingen formelle krav til dokumentasjon av effekt, sikkerhet og kvalitet. Kosttilskudd har ingen krav til standardisering eller systematisk analysering av innholdet, og derfor ikke nødvendigvis kontroll med hva produktet faktisk inneholder (15). Dette innebærer at gravide og andre som ønsker å bruke kosttilskudd bør forsikre seg om at produsent og forhandler av kosttilskuddet er å stole på.