Budskap

• Legemiddelbruk forårsaker fortsatt fall hos eldre og er en helsemessig utfordring
• Identifisering av uhensiktsmessig legemiddelbruk er en av flere modifiserbare risikofaktorer for fall
• Systematisk legemiddelgjennomgang er et anbefalt verktøy for å finne potensielle eller reelle legemiddelrelaterte problemer

Fall som årsak til morbiditet
Fall blant eldre, både hjemmeboende og sykehjemsbeboere, er en helsemessig utfordring assosiert med økt morbiditet og mortalitet (1). Fall kan forebygges gjennom identifisering av modifiserbare risikofaktorer, herunder uhensiktsmessig legemiddelbruk. Helsepersonell involvert i oppfølging og behandling av eldre pasienter bør rutinemessig spørre om falltendens eller vurdere risiko for fall (1, 2).

Forekomst av fall
Omlag en tredjedel av alle over 65 år har minst én fallepisode per år, og av de som faller, er halvparten utsatt for gjentatte fall. Kvinner er mer utsatt enn menn og det er videre anslått at fem prosent av fallene fører til et brudd, vanligvis i håndledd, hofte eller rygg (2). Selv om ‘bare’ 10 % av alle fall fører til alvorlige skader, representerer disse omtrent 20-30 % av alle skaderelaterte sykehusinnleggelser (2).

Årsaker og risikomarkører for fall
Vanligvis kan ikke fallet tilskrives en enkeltfaktor, men en kombinasjon av flere faktorer hos pasienten og i omgivelsene. I Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) angis ulike risikomarkører for fall/gjentatte fall. Her nevnes blant annet: kvinne over 80 år, tidligere fall, nedsatt balanse, bruk av mer enn fire medikamenter eller bruk av psykofarmaka. Spesifikke forhold hos pasienten inkluderer blant annet ortostatisk funksjon, depresjon, aktivitetsnivå, legemidler, motorisk funksjon og akutt eller kronisk sykdom (2).

Oppslagsverket UpToDate referer til legemiddelbruk som en av de mest modifiserbare risikofaktorene for å forhindre fall (1). I tillegg til spesifikke grupper av legemidler, slik som nevroleptika, benzodiazepiner og antidepressiva, er en økning i antall legemidler og nylige doseendringer også assosiert med økt fallrisiko (3). Det er utviklet en rekke sjekklister som kan brukes for å identifisere potensiell uhensiktsmessig forskrivning, herunder legemidler som gir økt risiko for fall (4, 5, 6).

Fall skjer fortsatt som en konsekvens av legemiddelbehandlingen
En nylig publisert prospektiv kohortestudie har forsøkt å identifisere assosiasjoner mellom legemiddelbruk og fall hos pasienter som bor på institusjoner i Storbritannia (3). Forfatterne analyserte data fra 1655 beboere. Gjennomsnittlig alder var 85 år, nærmere 2/3 var kvinner og 67 % av pasientene hadde en demensdiagnose. Polyfarmasi, definert som fem eller flere legemidler, ble påvist hos 62 % av pasientene. I løpet av 3 måneder ble det registret ett eller flere fall hos 519 pasienter (31 %). Forfatterne fant videre at fall var assosiert med alder, kjønn (menn falt mer enn kvinner i denne studien), demens og antall legemidler (3).

De fant videre at odds for fall økte med nesten 1,4 ganger ved fast bruk av psykotrope legemidler. Mer spesifikt fant de en assosiasjon for fall ved bruk av antidepressiva og benzodiazepiner, men ikke for antipsykotika. Forfatterne viser videre til at de ikke hadde data på pasientenes funksjonsnivå, og dermed ikke kan utelukke at antipsykotika i større grad brukes hos pasienter som stort sett sitter eller ligger (3). Samtidig understreker de at funnene på antipsykotika var uventet, og at det ikke er grunnlag for å konkludere med at antipsykotika ikke er assosiert med fall i sykehjem. De viser til at det i Storbritannia har vært fokus på riktig bruk av antipsykotika til sykehjemspasienter med risikofaktorer for fall, noe som kan ha påvirket resultatet. Resultatene fra studien støtter opp om funn forskere i andre land har gjort ved studier i sykehjem. Antall legemidler og psykotrope legemidler er mulige risikofaktor for fall, og verktøy for optimalisering (legemiddelgjennomgang) og avmedisinering (engelsk: deprescribing) bør brukes regelmessig (3, 6).

Legemiddelgjennomgang
Legemiddelgjennomgang er også av norske helsemyndigheter ansett å være et sentralt tiltak for å forebygge fall. Helsedirektoratets veileder for legemiddelgjennomgang sier at: «Systematisk legemiddelgjennomgang er et sentralt tiltak på tre av programmets innsatsområder; riktig legemiddelbruk i sykehjem, riktig legemiddelbruk i hjemmetjeneste og forebygging av fall» (4).

KONKLUSJON
Antall legemidler og fast bruk av psykotrope legemidler er assosiert med økt risiko for fall. Systematisk legemiddelgjennomgang er (fortsatt) et viktig verktøy for å adressere behov for optimalisering av legemiddelbruken, eventuelt avmedisinering når nytten er mindre enn risikoen.