Spørsmål

RELIS Midt-Norge har mottatt en forespørsel om erfaringer som er gjort med behandling av gravide med 2. generasjons antihistaminer i forhold til eventuelle teratogene effekter. Det ble spesielt spurt om Zyrtec® [cetirizin] med ATC-kode R06AE07 og de legemidlene som er registrert i Norge i ATC-gruppen R06AX (en gruppe som skal vurderes for videre oppdeling av WHO i juni 2001): Teldanex® [terfenadin], Kestine® [ebastin], Telfast® [fexofenadin] og Clarityn®/Versal® [loratadin].

Svar
Under følger en gjennomgang av de nevnte legemidlene basert på litteratur fra søk i Reprorisk® databaser og i MEDLINE samt relevant faglitteratur i RELIS Midt-Norges bibliotek.

Cetirizin
En evaluering av 55 cetirizineksponerte gravide fant ingen forskjell fra kontrollgruppen med hensyn til misdannelser, abortfrekvens eller fødselsvekt. I dyrestudier har doseringer på opp til 216 ganger human dose ikke gitt misdannelser hos mus, rotter eller kaniner (1-3). Reprorisk® (3) konkluderer med at dataene er for få til at en økt risiko for teratogeinsitet kan utelukkes, men at høy risiko for teratogenisitet er usannsynlig.

Terfenadin
En evaluering av 134 terfenadineksponerte gravide fant ingen økning i tilfeller av misdannelser ved fødselen i forhold til en like stor aldersjustert kontrollgruppe. I dyrestudier har doseringer på 300 mg/kg/dag til rotter og 500 mg/kg/dag til kaniner under hele embryogenesen ikke gitt økt risiko for misdannelser (1-4). Reprorisk® (3) konkluderer med at en noe økt risiko for misdannelser hos mennesker ikke kan utelukkes, men at høy risiko for teratogenisitet er usannsynlig.

Ebastin
Det er ikke funnet rapporter på bruk av ebastin hos gravide kvinner. I dyrestudier har orale doseringer opp til 300 mg/kg/dag blitt gitt til rotter før graviditet, den første uken av graviditeten, under organogenesen og peri- og postnatalt. Forsøkene under organogenesen ga ingen misdannelser, men den høyeste dosegruppen hadde noe redusert fødselsvekt. Perinatal dosering på 200 mg/kg/dag var assosiert med redusert vektøkning hos avkommet (2).

Fexofenadin
Fexofenadin er den aktive metabolitten av terfenadin. Det er ikke funnet rapporter på bruk av fexofenadin hos gravide kvinner. I dyrestudier har orale doseringer opp til 300 mg/kg/dag ikke vist unormal embryoutvikling hos henholdsvis rotter og kaniner. Dosering på 150 mg/kg/dag til rotter var assosiert med redusert vektøkning hos avkommet (1, 3).

Loratadin
Det er ikke funnet rapporter på bruk av loratadin hos gravide kvinner, men Food and Drug Administration (FDA) i USA har mottatt 6 rapporter på uønskede effekter hos barn hvis mødre har brukt loratadin under svangerskapet. Rapportene er ikke satt i forhold til antall barn som er blitt eksponert for loratadin under svangerskapet totalt sett. Det er derfor ikke mulig å si om frekvensen av misdannelser var høyere eller lavere enn forventet. I dyrestudier har orale doseringer opp til 96 mg/kg/dag ikke økt risikoen for misdannelser hos rotter eller kaniner (1, 3, 5).

En oversiktsartikkel av Horak og Stubner (6) understreker at ingen tilfredsstillende studier er gjort på gravide kvinner for de omtalte legemidlene og konkluderer med at legemidlene ikke bør benyttes av gravide samt at første generasjons antihistaminer bør foretrekkes på bakgrunn av den bredere erfaring man har med disse.

Konklusjon
På bakgrunn av de rapporter vi har funnet virker det lite sannsynlig at cetirizin, terfenadin, ebastin, fexofenadin eller loratadin skal være teratogene. Det er allikevel så få humanmedisinske data at risiko for teratogenisitet ikke kan utelukkes for noen av legemidlene. Resultatene fra dyreforsøk kan ikke uten videre overføres til effekter på mennesker. Verken cetirizin, terfenadin, ebastin, fexofenadin eller loratadin bør gis til gravide uten en grundig evaluering av nytten for den gravide pasienten veid mot den potensielle risikoen for fosteret.