Legen har en pasient som bruker Cozaar, Esidrex, Zocor, Trisekvens og Seroxat. Siste år har hun hatt diffust hårtap og hudlegen kan ikke hjelpe videre.

Svar fra RELIS 3
Hårfollikler på hodet gjennomgår en syklus med ulike faser. Vekstfasen kalles anagen, hvilefasen telogen og avfallsfasen catagen. Ca. 86 % av hårfolliklene på hodebunnen er i anagen fase, mens vel 14% er i telogen og catagen fase (1). En rekke legemidler kan påvirke syklus og gi håravfall (effluvium). De kan påvirke anagene follikler via 2 hovedmekanismer: a) avbrytelse av mitotisk aktivitet i hurtig delende hår-matrixceller (anagen effluvium) eller b) påvirke folliklene til å prematurt gå inn i hvilefasen (telogen effluvium) for så å falle av (2).

I anagen effluvium, vil hårtapet vanligvis oppstå innen dager til uker etter behandlingstart, mens i telogen effluvium kommer hårtapet etter 2-4 mnd. Anagen effluvium er en vanlig bivirkning av cytostatika, som akutt skader hurtig delende celler. Telogen effluvium kan skyldes en lang rekke andre legemidler (2).

Legemiddelindusert hårtap ytrer seg gjerne som diffus, ikke-arrdannende håravfall som er reversibelt (3). En rekke legemidler er rapportert å gi håravfall. De viktigste legemiddelgruppene foruten cytostatika er antikoagulantia, antiepileptika, psykotrope medikamenter, medikamenter ved hyperlipidemi, tyreostatika og retinoider (4).

Cozaar (losartan)

I kliniske studier med losartan ble det rapportert alopeci hos 2 eller flere pasienter (pasientgrunnlag 1075 i losartan-gruppen, internettkilde), men med insidens lavere enn 1%. Årsaksforholdene er ikke blitt slått fast (5).

Esidrex (hydroklortiazid)

Vi har ikke funnet noen opplysninger om at hydroklortiazid kunne gi hårtap som bivirkning.

Zocor (simvastatin)

I Australia er det blitt meldt 16 tilfeller av alopeci assosiert med simvastatin. De fleste tilfellene beskrives som overdrevent hårtap eller hår som blir tynnere. To tilfeller beskrives som flekkvis hårtap og ett som alopeci areata. Bivirkningene oppstod mellom 3 dager og 15 måneder etter terapistart (6). Den norske preparatomtalen i Felleskatalog 1997/98 nevner alopeci som en sjelden bivirkning (insidens <1/1000). I den svenske databasen Drugline foreslås det at HMG-CoA reduktasehemmeren Pravachol (pravastatin) kan forsøkes når man mistenker simvastatin for å gi håravfall. Dette er basert på at man ikke hadde funnet rapporter om pravastatin-assosiert alopeci (7). Vi har heller ikke funnet slike rapporter.

Trisekvens (østrogen-progestogen sekvenspreparat)

Fordi vi ikke fant noen direkte sammenheng mellom det hormonelle substitusjonspreparatet og alopeci, har vi sett på bivirkninger assosiert med orale antikonsepsjonsmidler. Sistnevnte inneholder også en østrogen og en progestogen komponent.

Diffust hårtap er blitt assosiert med kombinerte hormonelle antikonsepsjonsmidler, men observasjonene kan være tilfeldige. Hårtapet, som opptrer både under bruk og ved seponering, beskrives som mildt og midlertidig. Androgen aktivitet er for liten i de fleste formuleringer for å ha noen relevans, men noen forfattere anbefaler likevel å seponere eller skifte til et preparat med lavere progestagen potens når hårtap er ledsaget av seborrhoea og hirsutisme (8,9).

Substitusjonspreparatet Trisekvens inneholder 10 mg noretisteronacetat (tilsvarende ca. 8,8 mg noretisteron) per syklus. Til sammenlikning inneholder de orale antikonsepsjonsmidlene Synfase og Conludag (minipille) respektive 13 mg noretisteron og 9,8 mg noretiseron per syklus.

Seroxat (paroxetin)
I kliniske studier er alopeci blitt rapportert hos minst 0,1% av pasientene. årsaksforholdene er ikke blitt slått fast (10).

Konklusjon
Det finnes lite dokumentasjon på hårtap som bivirkning av de nevnte medikamentene. Vi fant at fire av de fem preparatene til en viss grad er blitt assosiert med alopeci. årsaksforholdene er lite kjent. Insidensen varierer fra mindre hyppig (< 1%) til sjelden (< 0,1%).