Spørsmål
Hva er kjent om effekt av gabapentin på psykiske lidelser?

Svar
Gabapentin tilhører ATC-gruppen diverse antiepileptika. Stoffet er en analog til gamma-aminosmørsyre (GABA), og bindes til alfa2-delta subenheten på spenningsstyrte kalsiumkanaler i sentralnervesystemet. Dermed blokkeres innstrømmingen av kalsiumioner (1).

I Norge er godkjent indikasjon for bruk av gabapentin «tilleggsmedikasjon ved partiell epilepsi, og symptomatisk behandling av postherpetisk neuralgi» (1). Legemidlet har vært forsøkt brukt som behandling av flere psykiske lidelser, deriblant bipolare lidelser, personlighetsforstyrrelser, demens, generalisert angst, mani, obsessiv-kompulsiv lidelse, paniske lidelser og sosial fobi/angst (2). Behandling med legemidler utenfor godkjent indikasjon må gjøres på bakgrunn av tilstrekkelige medisinske kunnskaper og nøye vurdering av de medisinske fordelene for pasienten i forhold til risikoen for bivirkninger. Det hviler et spesielt stort ansvar på forskrivende lege i slike tilfeller (3).

Sosial fobi/angst
I en placebokontrollert studie av 69 pasienter med sosial fobi fant man ingen forskjell mellom behandlingsgruppene med hensyn på effekt av gabapentin i intention-to-treat-analysen. Det hevdes allikevel i en oversiktsartikkel fra 2004 at resultatene på de sekundære utfallene i studien antyder at gabapentin kan ha moderat effekt på symptomer ved sosial fobi (4). I en studie over 14 dager av pasienter med sosial fobi som fikk 900–3600 mg gabapentin per dag fant man en statistisk signifikant reduksjon i symptomene ved studiens endepunkt (5). Større randomiserte placebokontrollerte studier er nødvendig før man kan fastslå om gabapentin har effekt ved sosial fobi/angst.

Angst og depresjon som tilleggssymptomer
I en studie fra 2001 undersøkte man om gabapentin kunne bedre symptomer på nedstemthet, depresjon og angst hos pasienter med både migrene og epilepsi. Tjueåtte pasienter ble matchet med hensyn på kjønn og alder, og den ene gruppen fikk tilleggsbehandling med gabapentin. Sammenlignet med kontrollgruppen fikk behandlingsgruppen statistisk signifikant bedring av sin nedstemthet, depresjon og angst (6). Større randomiserte placebokontrollerte studier er nødvendig før man kan fastslå om gabapentin har effekt på angst og depresjon som tilleggssymptomer ved andre underliggende sykdommer.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Det finnes kasusrapporter på suksessfull behandling av PTSD med gabapentin. En retrospektiv studie av 30 pasienter med PTSD viste at 77% av de pasientene som hadde brukt gabapentin fikk moderat eller markert bedring i varighet av søvn og reduksjon i frekvensen av mareritt (4). Større randomiserte placebokontrollerte studier er nødvendig før man kan fastslå om gabapentin har effekt ved PTSD.

Panikklidelse
Det har i kasusrapporter vært rapportert om vellykket bruk av gabapentin mot panikklidelse (4, 5). I en dobbeltblind, randomisert, placebokontrollert studie av 103 pasienter i åtte uker fant man ingen signifikant forskjell mellom behandlingsgruppene målt med «Panic and Agoraphobia Scale» (PAS). Man fant signifikant bedring kun i en subgruppe med alvorlig syke (PAS ved behandlingsstart større eller lik 20) (4). Større randomiserte placebokontrollerte studier er nødvendig før man kan fastslå om gabapentin har effekt ved panikklidelse.

Generalisert angst
Det finnes noen få kasusrapporter på bedring av generalisert angst etter bruk av gabapentin (4). Kliniske studier er nødvendig før man kan fastslå om gabapentin har effekt ved generalisert angst.

Obsessiv-kompulsiv lidelse
Gabapentin brukt sammen med fluoksetin hos fem pasienter i seks uker førte til forbedring av angst, obsessivkompulsive symptomer, søvn og humør hos alle pasientene. Det ble rapportert om tilbakefall av de psykiatriske symptomene etter at gabapentin ble seponert (4). Det er behov for kontrollerte studier før man kan fastslå eventuell effekt av gabapentin mot obsessiv-kompulsiv lidelse.

Bipolare lidelser
Tidlige åpne studier/rapporter om bruk av gabapentin mot bipolare lidelser var oppmuntrende, men senere placebokontrollerte studier har vist dårlig effekt (7). I en placebokontrollert studie av gabapentin som tilleggsmedikasjon til pasienter som brukte litium og/eller valproat men fortsatt hadde symptomer på mani, hypomani eller blandede episoder fant man ingen statistisk signifikant forskjell mellom behandlingsgruppene målt med Young Mania Rating Scale (YMRS) etter ti ukers behandling. I en annen placebokontrollert studie av gabapentin og lamotrigin mot bipolare lidelser fant man at 52% av pasientene som fikk lamotrigin fikk forbedring av symptomene målt med Clinical Global Impression Scale for Bipolar Illness (CGI-BP), mens 26% av de som fikk gabapentin og 23% av de som fikk placebo fikk forbedring i CGI-BP (8). I en seks uker lang åpen studie av 15 pasienter med bipolar depresjon som fikk gabapentin som tilleggsbehandling responderte åtte av pasientene (53%) på behandlingen med god toleranse for legemidlet (9).

Demens
Det er rapportert flere enkelttilfeller med bedring av atferds- og psykologiske symptomer på demens ved bruk av gabapentin. Det er også gjennomført mindre åpne studier der man har funnet bedring av symptomer på demens hos flere pasienter ved bruk av gabapentin (10). Antall kasuistikker og studier er likevel for lite til å trekke sikre konklusjoner om gabapentins eventuelle effekt på demens.

Misbruksavvenning
Gabapentin er i en serie kasuistikker vist å ha effekt på psykiatriske abstinenssymptomer ved alkoholmisbruk. I en tysk åpen studie av fire pasienter på alkoholavvenning fant man at gabapentin 1600 mg/dag reduserte behovet for klometiazol, som ble brukt mot avvenningssyndrom. Ingen av pasientene fikk kramper under avvenningen. I en senere studie av pasienter på alkoholavvenning var gabapentin 1200 mg/dag effektivt for å redusere symptomene. Flere studier trengs for å undersøke effekten av gabapentin hos pasienter som både har psykiske lidelser og misbruker alkohol eller andre stoffer (11).

Psykiske bivirkninger av gabapentin
I den godkjente preparatomtalen (SPC) til gabapentin angis det at bivirkninger, spesielt nedsatt våkenhet og konsentrasjonsevne samt ataksi er vanlig ved behandling med antiepileptika. I kombinasjon med andre epileptika har bivirkninger blitt rapportert hos omtrent 50% av pasientene. Bivirkningene avtar vanligvis etter to uker. Vanlige bivirkninger av gabapentin er blant annet somnolens, døsighet, tretthet, insomni, svimmelhet, hukommelsessvikt og nervøsitet, mens depresjon er mindre vanlig (1). Dette må, sammen med risiko for andre bivirkninger og interaksjoner, tas med i vurderingen ved bruk av gabapentin hos pasienter med psykiske lidelser.

Konklusjon
Dokumentasjonen på bruk av gabapentin mot psykiske lidelser består stort sett av kasusrapporter og små, åpne studier. Nyere, placebokontrollerte studier har ikke vist effekt av gabapentin på bipolare lidelser. For andre psykiske lidelser er dokumentasjonen svært sparsom. Flere randomiserte, placebokontrollerte studier trengs før behandling med gabapentin på disse indikasjonene kan anbefales, med mindre det foreligger spesielle årsaker (terapiresistent sykdom, komorbiditet). Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon medfører spesielt stort ansvar for behandlende lege.