Spørsmål

En epileptiker trenger behandling for paranoide og psykotiske symptomer. Pasienten har vært uten anfall i flere år, og antiepileptisk behandling er seponert. Legen spør om hvilket antipsykotikum som gir ‘minst’ risiko for epilepsi som bivirkning. Han har selv inntrykk av at det er risperidon (Risperdal), men lurer på om RELIS har andre data.

Svar
Det finnes lite systematiske data om risiko for kramper ved bruk av forskjellige antipsykotika og det er ikke gjort kontrollerte studier som har undersøkt effekt og sikkerhet ved interiktal psykisk sykdom (1). Kramperisiko i forhold til dosestørrelse og underliggende sykdom er heller ikke godt kartlagt. Epileptiske anfall er beskrevet for nesten alle konvensjonelle og nyere antipsykotika (2). Forekomst av kramper etter bruk av nevroleptika er generelt estimert til ca. 1% hos pasienter som ikke har epilepsi (1,3). Risiko er rapportert å være høyere hos epileptikere, ved avvikende EEG, rask doseøkning eller høye doser nevroleptika og samtidig bruk av andre legemidler som kan påvirke krampeterskelen (3).

Risiko for kramper blant de atypiske antipsykotika ser ut til å være størst for klozapin (3,4,5,6). Forekomsten er sannsynligvis doseavhengig og er beskrevet som over 4% ved doser over 600 mg daglig. Risikoprofil for epileptikere er ikke kartlagt, men en studie viste forverring av kramper hos alle seksten epilepsipasienter som ble behandlet med klozapin (3). For tradisjonelle antipsykotika er det lavere risiko med lavdose- (typisk haloperidol (2)) enn med høydosenevroleptika som klorpromazin (1,6,7). Eksempelvis er det beskrevet kramper av klorpromazin hos opptil 9% av pasientene ved doser på over 1000 mg/dag, men forekomsten er mindre i lavere doser. Risperidon er rapportert å ha liten risiko for kramper (5,6), ingen kramper ble rapportert hos 18 pasienter som tok høye doser av risperidon (8). Olanzapin er generelt rapportert å ha liten risiko for kramper (5,6), men det foreligger studier der det er rapportert uspesifikke EEG-endringer og dermed økt kramperisiko (9,10). Flufenazin (avregistrert i Norge) er rapportert å ha lite risiko for kramper (2,6).

Hos denne pasienten kan man eventuelt vurdere utredning med EEG. Om EEG viser lite epileptogen aktivitet kan man med større trygghet starte opp antipsykotika (11).

Konklusjon
Epileptiske anfall er beskrevet for nesten alle antipsykotika. Det foreligger lite systematiske data for kramperisiko ved bruk av forskjellige typer antipsykotika. Klozapin og klorpromazin har høyere kramperisiko enn mange andre antipsykotika. Risperidon er rapportert å ha liten risiko for kramper.