Spørsmål
En pasient bruker Norvasc® (amlodipin) og Selo-Zok® (metoprolol). Norvasc-behandlingen ble startet for omtrent ett år siden, og pasienten har etter dette utviklet gingival hyperplasi som nå krever hyppig behandling hos tannlege/tannpleier. Pasientens lege har kontaktet RELIS 2 med spørsmål om Norvasc® kan gi slik bivirkning og hvor hyppig dette eventuelt forekommer. Han lurer samtidig på hvorfor Felleskatalogen ikke opplyser noe om dette når bivirkningen er oppført for andre kalsiumantagonister, for eksempel Adalat® (nifedipin).

Svar
Nifedipin er den kalsiumantagonisten som har forårsaket flest tilfeller av gingival hyperplasi, men de andre legemidlene innen denne gruppen kan også gi slik bivirkning (1, 2).

Det er holdepunkter for at gingivale forandringer (akantose) utvikles hos alle som langtidsbehandles med kalsiumkanalblokkere, men bare hos noen blir de makroskopisk og klinisk manifeste. God munnhygiene som hindrer plaquedannelse på tennene begrenser utviklingen av gingivale hyperplasier. Fjernes hyperplasiene ved gingivektomi, må det regnes med residiv ved fortsatt medikasjon. Ved seponering av kaliumkanalblokkere reduseres vanligvis de gingivale hyperplasier markert eller forsvinner helt i løpet av et par måneder (2).

I den svenske ekvivalenten til Felleskatalogen – FASS – grupperes bivirkninger etter hvor ofte de forekommer. Her er gingival hyperplasi angitt å være mindre vanlig (forekomst 1/100- 1/1000) for nifedipin, mens bivirkningen er oppgitt å være sjelden (<1/1000) for amlodipin, diltiazem, felodipin og verapamil (3).

I følge forfatterne av en artikkel (2) er det imidlertid holdepunkter for at denne bivirkning er betydelig hyppigere enn vanlig angitt, men på grunn av heterogene og frivillige rapporteringssystemer er det stor usikkerhet knyttet til tallene, og spesielt for de andre preparatene enn nifedipin.

Det er foretatt få kontrollerte forsøk på området. En kilde oppgir at undersøkelser som er gjort tyder på at incidensen for denne bivirkningen kan være så høy som 15 %, i hvertfall for nifedipin (2). 1 følge en annen kilde kan prevalensen for gingival vevsovervekst varierere fra 0,5 % til 83 % for nifedipin, mens den er 74 % for diltiazem og 4 % for verapamil (5). Vi har også funnet rapporter som beskriver gingival hyperplasi hos pasienter som behandles med amlodipin (6-8).

Denne typen bivirkning er meldt til Bivirkningsnemnda ved Statens legemiddelkontroll flere ganger, og for alle de vanlig brukte preparatene i gruppen kalsiumantagonister (4).

Konklusjon
Gingival hyperplasi er rapportert som bivirkning ved bruk av preparater innen alle de tre kjemiske hovedgrupper av kalsiumantagonister. Hyppigheten varierer imidlertid, og bivirkningen ser ut til å være mest vanlig ved bruk av nifedipin. Det er stor usikkerhet knyttet til de tall som finnes for hvor hyppig denne bivirkningen er.

Vi anbefaler at man vurderer å melde den observerte legemiddelreaksjonen til Bivirkningsnemnda ved Statens legemiddelkontroll.

Kommentar
RELIS 2 har overfor Statens legemiddelkontroll og Felleskatalogen tatt initiativ til at Felleskatalogens preparatomtaler for kalsiumantagonister harmoniseres, på dette punkt, slik at gingivalhyperplasi blir oppført som en mulig bivirkning for alle preparatene.