Olje-glyserolklyster ‘NAF’ inneholder soyaolje 115 ml og glyserol 85% 35 ml. Dette produktet inneholdt tidligere rapsolje, men har blitt omformulert. Rapsolje brukes fremdeles i tilsvarende preparater fra enkelte produsenter. NAF skal ha byttet fra rapsolje til soyaolje på grunn av uheldige biprodukter i rapsolje. Andre mener at disse biproduktene ikke lenger er noe problem og at rapsolje derfor trygt kan brukes.

Et rapsoljeholdig klyster skal nå brukes til et barn på 5 år, over en periode på flere måneder. Barneavdelingen og sykehusfarmasøyten ønsker derfor opplysninger om mulige bivirkninger av rapsoljen.

Det har tidligere vært diskutert om rapsolje kan være skadelig (1), og Norges apotekerforening har valgt å erstatte rapsolje i olje-glyserolklyster med soyaolje. Dette ser ut til å være basert på to forhold:

På 80-tallet ble det fra Spania rapportert om en rekke skader hos personer som hadde brukt rapsolje i matlagingen. Tilstanden ble kalt for ‘toxic oil syndrome’ og det var uklart hva som forårsaket dette.

Rapsolje inneholder erukasyre (‘erucic acid’), som har gitt enkelte skadelige effekter i dyreforsøk.
Tilfellene med ‘toxic oil syndrome’ ser ut til å skyldes forurensning av rapsoljen som ble solgt i Spania. Oljen var tilsatt anilin, men symptomene lignet ikke anilinforgiftning. Det er mulig at andre stoffer eller nedbrytningsprodukter har kommet over i oljen, ettersom tankene som ble brukt til transporten tidligere var benyttet til industrikjemikalier (2). De fleste humanrapporter om bivirkninger av rapsolje gjelder disse pasientene.

I næringsmiddelforskriftene heter det at olje, fett og blandinger av dette bestemt til direkte konsum, med et samlet fettinnhold på over 5%, skal ikke inneholde mer enn 5% erukasyre (3). Det er sett enkelte skadelige effekter som kan skyldes erukasyre hos dyr fôret med rapsolje, blant annet myokardfibrose hos langtidsbehandlede rotter (4) og leverforandringer hos gris (5). Det er få opplysninger om toksisitet av erukasyre hos mennesker (6). Erukasyre har vært forsøkt brukt terapeutisk ved enkelte sykdommer (7). Ved Statens næringsmiddeltilsyn opplyses at det har foregått en stadig foredling av raps, blant annet for å få redusert innholdet av erukasyre som tidligere kunne være meget høyt. Eksempelvis har man i Kina påvist 30-50% erukasyre i rapsolje som brukes i matlagning, og erukasyre sto i denne undersøkelsen for 3% av det totale daglige kaloriinntaket (6). Foredlingsarbeidet har gitt gode resultater og innholdet er nå som regel så lavt at behovet for legale maksimalgrenser er lite (8). På den annen side må det tas med i beregningen at bruk i klyster gjør at pasienten får i seg en større mengde enn ved bruk i matlaging. Den rapsoljen som brukes i legemidler i Norge tas inn i landet av Norsk Medisinaldepot og skal inneholde høyst 2% erukasyre. En analyse i 1999 viste et innhold på 0,74% (9), noe som tilsvarer ca. 800 mg erukasyre pr. klyster.

Vi har ikke funnet opplysninger om absorpsjon over rektalslimhinne, og kan derfor ikke forutsi hvor stor andel av dette som eventuelt absorberes.

Konklusjon
Rapportene om skader etter inntak av rapsolje gjaldt et spesielt forurenset produkt og en særskilt hendelse som ikke har gjentatt seg siden. Skadene var ikke knyttet til innholdet av erukasyre og gir ikke grunn for å hevde at rapsolje generelt bør unngås.

Innholdet av erukasyre i rapsolje har tidligere vært høyt, men er nå redusert betydelig. Innholdet ligger stort sett godt under maksimalgrensen i EU. Det er påvist enkelte skadelige effekter hos dyr, men stoffet ser ut til å være lite toksisk hos mennesker som bruker rapsolje i matlaging. Pasienter som får rapsolje i klyster vil få i seg en større mengde enn i mat, men det er ikke vist skadelige effekter av dette. Det foreligger imidlertid ikke data om absorpsjon, bivirkninger med mer.