Bør pasienter som behandles med Cordarone ® beskyttes særlig godt mot sollys?
En sykehusavdeling som behandler slike pasienter har gitt apoteket beskjed om at dette er nødvendig. De mener at pasientene bør bruke et spesielt preparat fordi det ikke er nok med vanlige solfiltre. Apoteket er ikke kjent med dette, og vil ha nærmere opplysninger. De har selv kontaktet et annet apotek som heller ikke var oppmerksom på problemet.

Cordarone ® (amiodaron) kan blant annet gi fotosensivisering med erytem. I følge den amerikanske preparatomtalen opptrer fotosensitivitetsreaksjoner hos ca. 10% av pasientene. Andre kilder angir forekomsten til fra 30% til over 50% (1). Denne sensitiviteten kan vedvare i noen måneder etter avsluttet behandling. Produsenten anbefaler derfor at pasientene instrueres om å unngå soling og annen UV-eksponering (2,3). Solblokkerende krem og annen beskyttelse (tøy) bør brukes (3), for eksempel solfaktor 16-20. Kremen bør ha best mulig UVA og UVB-filter fordi det er sett reaksjoner etter bestråling med lys av forskjellig bølgelengde, ikke bare UV men også synlig lys. Dette kan være grunn til å bruke solkrem også innendørs (4,8). Det er noe motstridende opplysninger om effekten av solkremer. Meyler’s Side Effects of Drugs (5) angir at solkremer har liten effekt, men at kremer med titanoksid eller sink kan hjelpe. De rapportene det vises til er imidlertid få og flere år gamle. Det er ikke undersøkt systematisk om det for disse pasientene er reelle forskjeller i beskyttelsen ved bruk av ‘fysiske’ solfiltre som ligger på utenpå huden og reflekterer strålene bort (titandioksid) og ‘kjemiske’ solfiltre som absorberer strålingen og omsetter den til varme. Det er mulig at filtre som reflekterer strålene gir bedre UVA-beskyttelse enn andre, men det ser også ut til å være forskjeller innen gruppen av ‘kjemiske’ UVA-filtre når det gjelder hvor store bølgelengder de absorberer (4,6). Det vil også være et spørsmål om hva som er mest kosmetisk akseptabelt for pasienten. Produsenten, Sanofi Winthrop, har ikke spesielle anbefalinger om hvilke produkter som bør brukes så lenge solfaktoren er høy nok og pasienten blir minst mulig påvirket av solen (7).

Det forekommer at langtidsbehandling gir blågrå misfarging av hud, spesielt områder som har vært eksponert for sol. Risikoen kan være økt hos pasienter med lys hud og etter sterk soleksponering og kan muligens også ha sammenheng med kumulert dose (8,9). Misfargingen skyldes en fototoksisk reaksjon på både UVA- og UVB-stråler, og den pigmenterte huden ser ut til å inneholde amiodaron og metabolitter i høyere grad enn ikke-pigmentert hud (1). Misfargingen forsvinner vanligvis langsomt (i løpet av 6-12 måneder) etter avsluttet behandling, men kan vedvare utover dette (3). Forekomsten av blågrå pigmenterting er anslått til fra under 1% (9) til 2-5%.

Konklusjon
Pasienter som behandles med amiodaron bør beskytte seg mot sollys fordi fotosensitivitet er relativt vanlig og fordi det kan inntreffe langvarige pigmentforandringer. I tillegg til klær bør man bruke solkrem med tilstrekkelig høy faktor, helst en som beskytter mot mest mulig UV-stråling (UVA og UVB). Preparater med innhold av zink eller titandioksyd beskytter muligens bedre enn kremer med ‘kjemiske’ filtre. Pasienter som blir solbrent innendørs kan ha behov for å bruke solkrem også inne.