RELIS har i samarbeid med melder nylig publisert en bivirkningskasuistikk hvor en pasient opplevde å få mareritt flere netter i uken kort tid etter oppstart med ivabradin. Marerittene forsvant kort tid etter et midlertidig opphold i behandlingen og kom raskt tilbake da pasienten senere gjenopptok behandlingen. Pasienten brukte ingen andre legemidler og hadde ikke tidligere vært plaget med mareritt, og årsakssammenhengen mellom bruk av ivabradin og pasientens mareritt ble vurdert som sannsynlig. 

Ivabradin er et relativt nytt legemiddel som reduserer hjertefrekvensen ved selektiv og spesifikk hemming av spontan depolarisering i sinusknuten, gjennom hemming av den kardiale If-strømmen. Ivabradin ble godkjent til bruk ved stabil angina pectoris av Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) i 2005, men legemidlet er ikke markedsført i Norge. Det kan likevel brukes av enkeltpasienter etter søknad om godkjenningsfritak.

Bivirkninger fra sentralnervesystemet har i liten grad vært rapportert i de kliniske studiene som er gjort, og mareritt er ikke tidligere rapportert. I følge produsenten forventes ikke sentralnervøse bivirkninger, da dyrestudier har vist at ivabradin bare i liten grad passerer over blod-hjernebarrieren. Ivabradin er imidlertid et relativt nytt legemiddel, og det meste av kunnskapen om bivirkninger kommer fra kliniske studier med begrenset antall og sterkt selekterte pasienter. Den fullstendige bivirkningsprofilen er dermed fortsatt til dels ukjent, spesielt med hensyn til sjeldne bivirkninger. Denne bivirkningskasuistikken indikerer at ivabradin i noen tilfeller kan passere over blod-hjernebarrieren i tilstrekkelige mengder til å gi farmakologisk effekt, og at man derfor ikke helt kan utelukke sentralnervøse bivirkninger, som for eksempel mareritt, ved bruk av ivabradin. 

Originaltittel: Ivabradine and nightmares: a previously unreported adverse reaction.

Lappegård KT, Nordmo E. Ivabradine and nightmares: a previously unreported adverse reaction. Eur J Clin Pharmacol. 2011 Jun 24. [Epub ahead of print]

Din bivirkningsmelding kan bidra til ny kunnskap
Sjeldne bivirkninger oppdages som regel først etter at et legemiddel har vært brukt av større og mer heterogene pasientgrupper enn i kliniske studier utført før legemidlet fikk markedsføringstillatelse. Det er derfor viktig at leger melder fra ved mistanke om nye eller uventede bivirkninger ved bruk av legemidlet i vanlig klinisk praksis.

I tillegg til at bivirkninger bør meldes til legemiddelmyndighetene er det viktig at spesielt interessante enkeltmeldinger med sterke indikasjoner på kausal sammenheng også blir publisert i medisinsk litteratur. RELIS oppfordrer derfor ofte meldere til å publisere spesielle bivirkningsmeldinger, og vi kan om ønskelig bidra i skrivearbeidet.

Gjennom å melde bivirkninger bidrar du til økt kunnskap om legemidlenes bivirkningsprofil!!