• Acetylsalisylsyre og andre NSAIDs bør tas med rikelig drikke og helst utenom måltid. Dette gjelder uavhengig av om tablettene er enterodrasjert eller ikke. 
• Ved høy risiko for gastrointestinale bivirkninger av NSAIDs bør det vurderes tillegg av protonpumpehemmer. 
• Det viktigste tiltaket for å redusere bivirkningsrisikoen vil være å sørge for at symptomlindring med NSAIDs er av korteste mulige varighet og med laveste effektive dose.

SPØRSMÅL

Lav-dose ASA (acetylsalisylsyre) og NSAIDs er hyppig brukt – både reseptfritt og reseptbelagt. Reseptfrie formuleringer av ASA og NSAIDs har ikke enterodrasjering, mens mange av de reseptbelagte NSAIDs og ASA-preparatene har enterodrasjering. 

1. Skal ASA og NSAIDs kjøpt reseptfritt (ikke enterodrasjert) tas med mat?
2. Skal reseptbelagte ASA og NSAIDs (enterodrasjert) tas med mat?

Basert på RELIS-utredninger (1, 2) og en oversiktsartikkel (3) er vurderingen at ASA og NSAIDs bør tas på tom mage med rikelig drikke (200-300 ml). Dette med bakgrunn i at årsaken til GI-blødninger er relatert til COX-1-blokkade, og ikke lokal sårskade. I tillegg bidrar administrering på tom mage til raskere absorpsjon, og sannsynligvis noe raskere innsettende effekt (og kanskje også redusert forbruk?) Stemmer dette?

SVAR

Det er en viss fare for å teoretisere denne problemstillingen utover det som i praksis er klinisk relevant, spesielt ved bruk av ASA/NSAIDs i pakninger unntatt fra reseptplikt som etter hensikten i legemiddelforskriften skal være sporadisk eller kortvarig. Langvarig/kronisk selvmedisinering med NSAIDs uten leges vurdering av indikasjon er ikke god medisin, uavhengig av hvordan legemidlet inntas. Alle NSAIDs har kun symptomlindrende effekt og behandler ikke grunnsykdommen (1, 2, 4).

Gastrointestinale bivirkninger (herunder blødninger, sår og perforasjoner) er en gruppeeffekt av NSAIDs først og fremst via systemisk hemming av syklooksygenaseaktivitet (COX-1) i mage og tarm. Selv intravenøs og intramuskulær administrasjon av NSAIDs gir sår i magesekken og tolvfingertarmen fordi slik terapi hemmer prostaglandiner som er viktige for beskyttelse av mageslimhinnen. Man kan likevel ikke helt utelukke at gastrointestinale bivirkninger av NSAIDs også kan skyldes den lokalirriterende effekten, som er mest fremtredende for ASA, men også gjelder eddik- og propionsyrederivatene (1-7).

Å innta lokalirriterende legemidler med mat eller syrenøytraliserende drikke (som for eksempel melk) er et generelt råd, som er teoretisk fundert og ikke nødvendigvis godt dokumentert. Ved inntak av tabletter til måltid forsinkes ventrikkeltømmingen og derved absorpsjonen av legemidlet og effekten noe. Sammensetningen av maten og størrelsen på måltidet vil kunne ha betydning for disse effektene og de kan derfor vanskelig tallfestes. Inntak av NSAIDs utenom måltid og med rikelig drikke vil altså gi noe raskere effekt, men om det resulterer i målbart lavere forbruk er usikkert (1-7).

For pasienter med høy risiko (flere risikofaktorer) for gastrointestinale komplikasjoner av NSAIDs kan det vurderes tillegg av protonpumpehemmer. Bruk av misoprostol eller H2-antagonist kan alternativt vurderes, men gir mer bivirkninger. Pasienter med økt risiko er blant annet de som:

• tidligere har hatt magesår
• er over 60 år
• har dyspepsi eller gastroøsofagal reflukssykdom (GERD)
• er samtidig brukere av ASA, kortikosteroider eller antikoagulantia (noen av disse kombinasjonene anses som kontraindisert, men unntak kan tenkes)
• behandles med høy dose eller over lang tid (6, 7).

KONKLUSJON

Som tidligere angitt i RELIS-utredninger bør enterotabletter av acetylsalisylsyre eller andre NSAIDs tas med rikelig drikke og helst utenom måltid, spesielt hos pasienter med andre risikofaktorer for gastrointestinale blødninger. Dette gjelder også NSAIDs som ikke er enterodrasjert. Ved høy risiko for gastrointestinale bivirkninger av NSAIDs bør det vurderes tillegg av protonpumpehemmer. Det viktigste tiltaket vil være å sørge for at symptomlindring med NSAIDs er av korteste mulige varighet og med laveste effektive dose.