Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med en ny legemiddelmelding og gitt følgende oppdrag med svarfrist 1. september 2014: Helsedirektoratet skal lage en utredning om farmasøyttjenester og etterlevelse av legemiddelbehandling. Tverretatlig kontaktpunkt for legemiddelinformasjon skal lage en utredning om legemiddelinformasjon. Legemiddelinformasjon, farmasøyttjenester og etterlevelse ble diskutert på Rådslag for ny legemiddelmelding i Helsedirektoratet, 23. mai 2014.

I slutten av april sendte vi våre innspill til ny legemiddelmelding. I innspillene har vi spesielt fokusert på legemiddelinformasjon og bivirkningsarbeid på bakgrunn av at dette er RELIS´ hovedoppgaver. Vår erfaring er at det ikke er mangel på tilgang til legemiddelinformasjon i Norge i dag, men at tilbudet ikke er tilpasset brukerens behov. Dette gjelder både for helsepersonell og publikum. Vi er følgelig kritisk til opprettelse av nye tilbud og foreslår i stedet å satse på styrking av og samhandling mellom eksisterende aktører. Når det gjelder bivirkningsarbeidet er vårt mål å skape en erkjennelse at dette faktisk er en oppgave for helsevesenet.

Beslutningsstøtte til både helsepersonell og pasienter

Daglig besvarer RELIS en rekke henvendelser på bakgrunn av annen legemiddelinformasjon.

Denne legemiddelinformasjonen kan dels være uklar, for lite presis eller representere motstridende anbefalinger. Et godt eksempel er spørsmål om legemiddelbruk ved graviditet og amming som generer hyppige henvendelser fra både helsepersonell (til RELIS) og publikum (til Trygg Mammamedisin). Problemstillingene er ofte klinisk relevante hvor behandling av akutt eller kronisk sykdom er aktuelt. I enkelte tilfeller kan unødvendig abort unngås. Vår rolle er å gi råd i forhold til praktisk håndtering av pasienter, noe som ikke tilfredsstilles av mange retningslinjer. Vi mener det er et behov for beslutningstøtte hos helsepersonell innen legemiddelinformasjon. Vår økende satsning på publikumstjenester (senest gjennom utvikling av tjenesten Trygg Medisin som er på trappene) er basert på at dette også gjelder for publikum. Pakningsvedlegg og legemiddelinformasjon på Internett kan i mange tilfeller gjøre pasienter forvirret og usikre med manglende etterlevelse som resultat.

Samordning av aktører innen legmiddelinformasjon

I tillegg til å styrke tilbudet av beslutningstøtte må vi parallelt arbeide for å beskrive en strategi for bedre organisering og utnyttelse av legemiddelinformasjon i Norge. RELIS etterlyser en mer rasjonell bruk av aktører (hvem skal gjøre hva) i forhold til helseforetakene. Vårt inntrykk er at det litt tilfeldig hvilke aktører som brukes til hvilket formål, og manglende beskrivelse av foretakenes behov og problemområder. Tilfeldigheter innebærer risiko for dårlig ressursutnyttelse, og mange av helseforetakene kjenner for lite til den kompetansen som allerede ligger i eget foretak. RELIS kunne godt tenke seg en modell med et mer formelt samarbeid med de kliniske farmasøytene, ikke minst når det gjelder bivirkninger. Et mer integrert miljø av legemiddelinformasjonsaktører i regi av helseforetakene vil lettere kunne beskrive og iverksette tiltak med hensyn til problemområder i legemiddelbruk.

Fokus på bivirkningsarbeidet

Bivirkningsarbeid er en kjerneoppgave for RELIS. Dessverre er det foreløpig ikke samme erkjennelse i helsevesenet på tross av hensyn til pasientsikkerhet og den manglende kunnskap om legemiddelsikkerhet vi har ved markedsføringstidspunkt. Vi mener at kunnskap blant leger og annet helsepersonell må styrkes, og dette må sannsynligvis skje gjennom økt utadrettet kontakt, relasjonsbygning og motivasjon. Ikke minst må de økonomiske og helsemessige konsekvensene av bivirkninger formidles. Vi har derfor spilt inn til departementet et ønske om «regionale bivirkningskontakter» som skal informere og motivere helsevesenet. En forutsetning er at spontanrapporteringssystemet forbedres gjennom bedre elektroniske meldesystemer, og at det satses på en ny moderne nasjonal bivirkningsdatabase.

Behov for gode elektroniske løsninger

Grunnleggende for legemiddelinformasjon og bivirkningsarbeidet i Norge er behovet for gode elektroniske løsninger. Med dette menes at RELIS´nettbaserte ressurser og andre offentlige aktører i økende grad må integreres. Det er spesielt viktig at denne type tjenester og mulighet for kommunikasjon gjøres tilgjengelig i verktøy helsepersonell bruker daglig som f.eks. pasientjournalsystem og nye systemer for forbedret pasientsikkerhet og helhetlig pasientforløp. For RELIS må det være et mål å være lett tilgjengelig i den kliniske hverdagen både når det gjelder legemiddelinformasjon og bivirkningsarbeid!