SPØRSMÅL

Hos en familie er det brukt til sammen rundt 30 kurer med mebendazol (Vermox) og allmennlege spør om det er fare for toksisitet og resistensutvikling ved et såpass høyt antall kurer.

SVAR

Mebendazol absorberes kun i moderat grad etter oral administrasjon – ca 20 % av dosen når systemisk sirkulasjon. Halveringstiden er kort, 3-6 timer (1). Dette innebærer at en for alle praktiske formål kan regne legemiddelet som eliminert fra kroppen etter ca ett døgn. Den korte halveringstiden, sammen med den lave graden av absorbsjon gjør en akkumulert effekt etter gjentatte doseringer mindre sannsynlig.

I preparatomtalen for Vermox finnes det eksempler på langvarig dosering (40 mg/kg/dag) gitt i 3-21 måneder. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt behandling ved barnemark, selv ved gjentatte behandlinger. Det er videre oppgitt at det hos pasienter behandlet med doser vesentlig høyere enn anbefalt eller i lengre perioder om gangen, kun i sjeldne tilfeller er rapportert bivirkninger. Disse er: alopecia, reversible forstyrrelser i leverfunksjonen, hepatitt, agranulocytose, nøytropeni og glomerulonefritt. Med unntak av agranulocytose og glomerulonefritt er disse bivirkningene også rapportert hos pasienter som ble behandlet med mebendazol i standard doser (1).

Mebendazol regnes som et svært trygt legemiddel (2). Det er ikke funnet konkrete sikkerhetsstudier for gjentatte doseringer over relativt kort tid, men det er ikke funnet data som skulle tilsi at det skal være fare for toksisitet, selv ved såpass mange behandlinger som i det aktuelle tilfellet.

Når det gjelder fare for resistensutvikling, har RELIS tidligere svart på dette og oppdaterte litteratursøk har ikke gitt grunnlag for å endre anbefalingene (3). Oppsummert har man ikke funnet dokumentasjon som tilsier at det er resistensproblematikk knyttet til utryddelse av barnemarken, Enterobius vermicularis, men dette kan likevel ikke helt utelukkes. I de fleste tilfeller med gjentatte infeksjoner antar man imidlertid at det dreier det seg om reinfeksjon fra et ukjent reservoar. Ved rene gastrointestinale infeksjoner har mebendazol god effekt, behandlingen fungerer i 96 % av tilfellene (3).

KONKLUSJON

Mebendazol regnes som et svært trygt legemiddel, og alvorlige bivirkninger er sjeldne, selv ved betydelig høyere doser enn anbefalt og over lang tid. Dette, sammen med den korte halveringstiden og lave grad av systemisk absorbsjon gjør faren for toksisitet lav, selv ved såpass mange behandlinger som i det aktuelle tilfellet. Det er ikke funnet dokumentasjon som tilsier at det er resistensproblematikk knyttet til behandling av barnemark, i de fleste tilfeller med gjentatte infeksjoner regner man med at det dreier seg om reinfeksjon fra ukjent reservoar.