En av primæroppgavene til RELIS er å bistå helsepersonell i legemiddelspørsmål. RELIS får derfor ofte spørsmål om aktuelle medisinske problemstillinger. Det gjelder både medieomtalte medisinske forhold, nye legemidler, leveringsvansker for enkeltpreparater eller virkestoffer, sesongavhengige problemstillinger som allergimedisiner til gravide og ammende om våren og oversiktsartikler for ofte stilte spørsmål som bruk av SSRI til gravide og ammende. Dette innebærer at selv om RELIS foreløpig ikke skriver nyhetssaker som sådan, fins det ofte både mye og fersk informasjon om disse temaene på www.relis.no. Ofte vil også en utredning fra RELIS fremheves som en nyhet under vår aktuelt-fane fordi spørsmålet antas å ha stor nytte for flere. Vi vil her eksemplifisere dette med to relevante og aktuelle tema.

Lavdose naltrekson

Den 27. februar 2013 ble det vist en reportasje om lavdose naltrekson på TV2 som avstedkom en betydelig mediainteresse, og følgelig også hos (potensielle) pasienter og helsepersonell. I perioden siden dette har RELIS besvart 28 spørsmål om lavdose naltrekson fra helsepersonell, og hele 19 av disse spørsmålene ble stilt og besvart i mars 2013. Spørsmålene omhandler både bivirkninger, interaksjoner (for eksempel med opioider), dosering, generell informasjon og bruk ved spesifikke diagnoser som blant annet autisme, muskeldystrofi, fibromyalgi, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og kreft.

I tillegg til dette har RELIS skrevet en kronikk om lavdose naltrekson i Tidsskrift for Den norske legeforening allerede i 2011 (1), og det ble publisert en oppsummering på RELIS’ egne nettsider i april 2013. Forøvrig har RELIS svart på totalt 58 spørsmål om lavdose naltrekson, de første helt tilbake i 2005, men altså halvparten siden mars 2013.

Nye antikoagulantia

Andre legemidler som har vært mye omtalt i 2013, men kanskje da mest i fagkretser, er de nye perorale antikoagualsjonsmidlene dagibatran (Pradaxa), rivaroksaban (Xarelto) og apiksaban (Eliquis). Dette skyldes naturligvis at dette er mulige alternativer til warfarin som har hatt en nærmest enerådende rolle i snart 50 år. Legemiddelindustrien blir ofte kritisert for manglende innovasjon og for stort fokus på ”me too”-legemidler (2).

Nyhetsfaktoren for de nye antikoagulasjonsmidlene er todelt. De representerer nye behandlingsprinsipper, selv om disse også er hemmere i kogulasjonskaskaden. Dabigatran har samme primære virkningsmekanisme som ximelagatran (Exanta), som ble registrert i 2004, og senere avregistrert i 2006 på grunn av økt risiko for levertoksisitet (3), da de begge er faktor IIa(trombin)-hemmere, mens rivaroksaban og apiksaban har samme primære virkningsmekanisme som faktor Xa-hemmere. I tillegg har legemidlene etter registrering fått utvidede indikasjoner, og ikke minst refusjonsmuligheter fra 1. januar 2013. Flere legemiddelprodusenter har allerede lignende legemidler  med samme virkningsmekanismer i kliniske studier (4).

RELIS har siden 2010 svart på totalt 66 spørsmål (hvorav 40 i 2013) fra helsepersonell om minst ett av de tre nye antikoagulasjonsmidlene. Spørsmålene favner et bredt spekter, som for eksempel: bytte fra warfarin, bivirkninger, interaksjonsproblematikk med naturmidler og med legemidler. RELIS har også hittil mottatt og behandlet totalt 79 bivirkningsmeldinger for de samme legemidlene (Se tabell). Alle de tre antikoagulasjonsmidlene er oppført på overvåkingslisten. Bivirkningsmeldinger skal gis på mistanke, og er derfor ikke ensbetydende med en sikker årsakssammenheng. Siden man ikke mottar meldinger om alle bivirkninger som faktisk forekommer, kan ikke frekvensen av en bivirkning beregnes på bakgrunn av dette.

RELIS omtalte dabigatran som alternativ til warfarin på våre nettsider i mai 2011, da preparatet var i ferd med å få godkjent indikasjon som forebyggende mot slag og systemisk emboli ved ikke-valvulær atrieflimmer i Norge. RELIS har holdt foredrag i flere regioner om de nye antikoagulasjonsmidlene siden 2011 og har bidratt til Norsk helseinformatikks digitale seminar om antikoagulantia (blir tilgjengelig fra juni 2013). Tidligere i 2013 ble det publisert en kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (3).

Oppsummering

Hensikten med denne artikkelen har vært å gjøre oppmerksom på at det finnes mye informasjon, også om aktuelle legemiddeproblemstillinger på www.relis.no hvor også RELIS database er integrert. RELIS nettsider er altså først og fremst ment som kilde til fagkunnskap om legemidler for helsepersonell – både bredt og aktuelt. Tilsammen omfatter disse sidene per i dag over 20 000 fritt tilgjengelige artikler, og dersom du ikke finner svar på akkurat det du lurer på kan du enkelt stille spørsmål til RELIS fra nettsidene. Svar på ditt spørsmål vil deretter (anonymisert) også bli tilgjengelig for annet helsepersonell gjennom RELIS nettjenester.

Vi gjør oppmerksom på at ikke alle utredningene er tilgjengelige via RELIS nettsider ettersom flere av spørsmålene (og svarene) er tilnærmet likelydende og ”dubletter” derfor er utelatt.