Det som per nå er tilgjengelig av legemiddel bør derfor prioriteres til de pasientene som trenger det mest. For noen pasienter vil det være aktuelt å gå over til peroral behandling. For andre pasienter kan det bli aktuelt å bytte til et annet depotpreparat. Det er lite evidensbasert dokumentasjon eller retningslinjer for bytte fra et antipsykotisk depotinjeksjonspreparat til et annet. Vi presenterer her noen forslag til håndtering av situasjonen og mulige framgangsmåter ved bytte fra olanzapin depotinjeksjon til andre langtidsvirkende injeksjons-antipsykotika (long-acting injectable, LAI).
Etterlevelse er et stort problem ved bruk av antipsykotiske legemidler (2,3). I en studie fant forfatterne at én av to pasienter med schizofreni ikke tok tablettene som forskrevet. I tillegg så de at faren for sykehusinnleggelse som følge av manglende bruk av antipsykotika økte med 50-80% etter ti dager (4). LAI kan derfor være et bedre alternativ enn peroral behandling for pasienter med dårlig etterlevelse.
LAI-antipsykotika forventes stort sett å ha tilsvarende klinisk effekt og bivirkninger som perorale legemidler. Blant ulike LAI-antipsykotika er det ingen dokumentasjon for at noen preparater er mer effektive enn andre (2,5). Flere studier har vist fra 25-50 % lavere sannsynlighet for innleggelse i psykiatrisk sykehus for pasienter som får LAI, enn for pasienter som brukte tilsvarende preparat i tablettform (2,3). I tillegg til bedre etterlevelse, er jevnere serumkonsentrasjon en annen fordel ved LAI, noe som igjen reduserer risikoen for doseavhengige bivirkninger (2). Tolerabilitet er likevel en bekymring ved bruk av LAI på grunn av langvarig frigjøring etter at dosen er gitt.
Valg av LAI-antipsykotikum baseres hovedsakelig på tidligere behandlingsrespons og tolerabilitet (2,3). I tillegg er komorbiditeter, potensielle bivirkninger, kostnad og tilgjengelighet faktorer som vurderes ved valg av preparat (3). Ved oppstart av et nytt LAI-antipsykotikum er det anbefalt å teste peroral behandling først for å vurdere effekt og sikkerhet, før man eventuelt endrer administrasjonsform. For å minske risikoen for bivirkninger bør man tilstrebe å behandle pasientene med laveste effektive dose (3).
Doseekvivalenter og dosetilpasning
Doseekvivalenter for antipsykotiske legemidler er vanskelig å anslå. På grunn av høyere biotilgjengelighet kan døgndosen antipsykotikum være lavere når det brukes LAI istedenfor peroral behandling (3). Estimering av ekvipotente doser av antipsykotika er knyttet til stor grad av usikkerhet, og valg av dosering må gjøres ut fra klinisk vurdering i hvert enkelt tilfelle (6). Nåværende doseringsregime med LAI-olanzapin kan være en pekepinn på om måldose for nytt antipsykotisk legemiddel skal være i øvre eller nedre del av anbefalt doseringsregime (7,8).
I praksis vil det ved bytte mellom to LAI skje en krysstitrering. Det vil si at det blir en periode med overlappende behandling, hvor nytt antipsykotikum startes opp, mens nivået av tidligere antipsykotikum samtidig fases langsomt ut. Krysstitreringer innebærer redusert risiko både for seponeringssymptomer og sykdomsforverring, men også økt risiko for interaksjoner og additive bivirkninger (9).
Det er verdt å merke seg at det kan være særlig utfordrende å vurdere effekt og sikkerhet ved det nye legemiddelet når man bytter mellom to LAI-antipsykotika på grunn av lang virketid, og at man derfor fortsatt vil ha et betydelig nivå av den seponerte behandlingen i denne perioden. ZypAdhera inneholder olanzapinpamoat. Ved avslutning av behandlingen er det viktig å være oppmerksom på at den langsomme oppløsningen av olanzapinpamoatsaltet gir en vedvarende frisetting av olanzapin som varer i inntil 6–8 måneder etter seponering. Det anbefales derfor tett oppfølging i minst to måneder etter overgang til en ny behandling (8,10).
Olanzapin – egenskaper og byttestrategier
Olanzapin er et andregenerasjons antipsykotikum, og er derfor både en dopaminreseptor-2 (D2) -antagonist og serotoninreseptor-2A (5-HT2A) –antagonist, i tillegg til affinitet til en rekke andre reseptorer. Bivirkninger man bør være særlig oppmerksom på ved olanzapin er uttalt sedasjon, metabolske bivirkninger (særlig økt appetitt/vektøkning, blodsukker- og lipidforstyrrelser) og antikolinerge bivirkninger (som munntørrhet, obstipasjon og svetting) (9). Bortfall av de uttalte sedative og antikolinerge effektene til olanzapin kan være utfordrende ved seponering eller bytte til et annet antipsykotikum.
Retningslinjer for bytte
Vi har ikke funnet retningslinjer for hvordan et bytte fra olanzapin depotinjeksjon til annen depotinjeksjon bør foretas. Preparatomtalene til depotantipsykotika inneholder som oftest kun informasjon om bytte fra tilsvarende perorale preparat og ikke til andre LAI. Bytte fra olanzapin depotinjeksjon til andre antipsykotika, er ifølge preparatomtalen ikke systematisk undersøkt (10). Strategier for bytte fra et depotantipsykotikum til et annet må dermed baseres på kjennskap til preparatenes farmakologiske egenskaper (11). Vi har funnet noen kilder som gir konkrete råd om bytte mellom ulike LAI, som blant annet nettressursene Australian Prescriber og Psychotropic Drug Directory, samt en oversiktsartikkel (7,8,11).
Råd om praktisk gjennomføring ved mangel
Det nasjonale Mangelsenteret har utarbeidet flere anbefalinger for håndtering av forsyningssituasjonen til ZypAdhera. Blant annet anbefaler de at man unngår hamstring, at man prioriterer pasienter for videre behandling, prøver å unngå kassasjon i forbindelse med opptrekk, bytter behandling til andre virkestoff i depotform og starter opp nye pasienter på andre depotantipsykotika (1).
For noen pasienter vil bytte til peroral behandling med olanzapin være aktuelt. RELIS har nylig utredet et forslag til byttestrategi for en slik overgang (12). Ved bytte til annet depotantipsykotikum må toleranse testes først, om den ikke er kjent fra før, ved å gi minimum 2-3 doser av nytt antipsykotikum peroralt eller i form av en annet korttidsvirkende formulering (7,8,11). For førstegenerasjons LAI i oljebase (flupentiksol, haloperidol, perfenazin og zuklopentiksol) gis en liten testdose før full dose settes for å utelukke hypersensitivitet mot oljen (11).
Det må gjøres en individuell vurdering av om bytte bør gå via overgang til peroral behandling over noe tid før ny depotbehandling, eller «direkte» over til ny depotbehandling. Første alternativ tar lang tid og forutsetter at peroral behandling kan gjennomføres, andre alternativ medfører større risiko om ny behandling ikke fungerer eller tolereres tilfredsstillende.
I mange tilfeller kan det gjøres et direkte bytte fra LAI-olanzapin ved at LAI-antipsykotikum det skal byttes til gis i tilsvarende vedlikeholdsdose på den dagen man normalt skulle gitt neste depotinjeksjon av olanzapin, uten at det gis bolusdoser eller peroral tilleggsbehandling (11).
Forslag til byttestrategier ved bytte fra ZypAdhera til andre LAI-antipsykotika oppsummeres i nedtrekksmenyen nedenfor. Det må alltid gjøres individuelle kliniske vurderinger i hvert enkelt tilfelle, hvor risiko for bivirkninger eller sykdomsgjennombrudd vurderes med tanke på valg av behandling og byttestrategi.
Artikkelen vil så snart som mulig også oppdateres med råd om praktisk gjennomføring av bytte til førstegenerasjons LAI.
RELIS har tidligere skrevet om løsningsforslag i en situasjon hvor man kun har tilgang til enkelte styrker av ZypAdhera depotinjeksjon, og andre styrker enn den man ønsker å gi (13). Ifølge produsenten har alle styrkene av ZypAdhera en konsentrasjon på 150 mg/ml på suspensjonen, det vil si ferdig utblandet injeksjonsvæske. Ved mangel på riktig dose kan derfor hetteglass fra andre styrker benyttes så lenge riktig volum gis (10).
Tabellen viser mengde ZypAdhera suspensjon som skal injiseres, konsentrasjon er 150 mg/ml olanzapin (10).
Dose (mg) | Mengde som skal injiseres (ml) |
---|---|
150 | 1,0 |
210 | 1,4 |
300 | 2,0 |
405 | 2,7 |
Hvis man må bruke flere hetteglass, og vil unngå mest mulig svinn, kan behandling av flere pasienter legges til samme dag. Suspensjonen i hetteglasset er holdbar i 24 timer ved 20-25 °C etter tilberedning (10).
Dosering: Den anbefalte vedlikeholdsdosen er 400 mg hver 4. uke, men ved ikke- tolererbare bivirkninger kan dosen reduseres til 300 mg (15). Unntak gjelder også pasienter med nedsatt CYP 2D6-metabolisme eller som tidligere har vist sensitivitet for bivirkninger fra aripiprazol (7).
Annet man bør være oppmerksom på: Aripiprazol er en partiell agonist med en svært høy affinitet for dopaminreseptorer. Aripiprazol virker i noen grad stimulerende på dopamin D2-reseptorer og gir dermed ikke like stor blokkerende effekt som for eksempel olanzapin kan gi. Ved et bytte til aripiprazol kan dette medføre akutt forverring og akatisi, agitasjon og irritabilitet. På grunn av aripiprazols egenskaper kan noen pasienter tolerere et bytte til aripiprazol dårlig, særlig i starten (7,8).
De uttalte sedative effektene til LAI-olanzapin kan føre til forbigående søvnproblemer ved overgang til LAI-aripiprazol. I tillegg bør man være oppmerksom på en eventuelt forbigående økning i positive symptomer og akatisi (14).
Forslag til byttestrategier:
Alternativ 1 (med peroral behandling):
Alternativ 2 (uten peroral behandling):
Dosering: Den anbefalte vedlikeholdsdosen er 75 mg hver 4. uke. Vedlikeholdsdosen kan variere fra 25 mg til 150 mg per måned basert på den enkelte pasients toleranse og effekt (16).
Annet man bør være oppmerksom på: Ved overgang fra peroral behandling gis bolusdoser, men dette er ikke tilfelle for overgang fra annen LAI (se under) (16). Ved å unnlate å gi bolusdosene vil serumkonsentrasjonen av paliperidon stige sakte, og man oppnår dermed en form for gradvis opptitrering. Etter intramuskulær administrasjon av paliperidon depotinjeksjon øker serumkonsentrasjonen gradvis før maksimale konsentrasjoner oppnås etter 13 dager. Frigivelse av virkestoffet starter så tidlig som dag 1 og varer i minst 4 måneder (17).
Forslag til byttestrategi:
Dosering: Den anbefalte vedlikeholdsdosen er 25 mg intramuskulært hver 2. uke for de fleste pasienter. Enkelte pasienter behøver høyere doser med 37,5 mg eller 50 mg. Høyere doser enn 50 mg annenhver uke anbefales ikke (18).
Annet man bør være oppmerksom på: Frigjøringsprofilen etter en enkel intramuskulær injeksjon består av en liten initial frigjøring av risperidon (< 1 % av dosen) etterfulgt av en venteperiode på 3 uker. Hovedfrigjøringen av risperidon starter fra uke 3 og utover, vedvarer fra uke 4 til 6 og avtar i uke 7 (18). Pasienter bør først ta peroral risperidon for å utelukke hypersensitivitet eller allergi som kan manifestere seg med symptomer som angioødem, urtikaria og utslett (7,8).
Forslag til byttestrategi:
En kilde, Australian Prescriber, angir at man ved konvertering fra peroral til LAI-risperidon fortsetter med peroral behandling i 3 uker etter at første LAI-risperidon er gitt, mens en annen kilde ikke nevner dette (7,11). Tillegg av peroral risperidon i 3 uker ved overgang til LAI-risperidon fra et annet LAI, vil eventuelt medføre svært høyt totalnivå av antipsykotika i denne perioden.
Dosering: Anbefalt vedlikeholdsdose av Okedi er 75-100 mg hver 28. dag, avhengig av klinisk respons og toleranse (22).
Annet man bør være oppmerksom på: Okedi inneholder risperidon i en suspensjonsformulering som har en bifasisk absorpsjonsprosess. Etter injeksjon av Okedi frisettes en liten mengde risperidon som resulterer i en første topp i plasmakonsentrasjonen etter 24-48 timer deretter avtar den gjennomsnittlige plasmakonsentrasjonen med risperidon til og med dag 14, for så å øke igjen til en ny topp omtrent mellom dag 21 og 24 (22). På grunn av Okedis formulering, er byttestrategiene vi finner for Okedi noe annerledes enn for Risperdal Consta.
Det anbefales å teste toleranse og respons med peroral risperidon hos pasienter som ikke er behandlet med risperidon tidligere (13). Risperidon metaboliseres i stor grad i leveren via CYP2D6 (16).
Forslag til byttestrategi:
Dosering: Den anbefalte vedlikeholdsdosen er 1-2 ml perfenazindekanoat (108,2 mg/ml) hver 1. til 4. uke, hvor 108,2 mg perfenazindekanoat tilsvarer 78,3 mg perfenazin (16).
Annet man bør være oppmerksom på: Ekstrapyramidale bivirkninger er vanlig (23). Ulike kilder angir forskjellige halveringstider for perfenazindekanoat. Halveringstiden vil variere individuelt og er i stor grad påvirket av avgivelse fra injeksjonsstedet (24). Perfenazin metaboliseres hovedsakelig i leveren av CYP2D6 (16).
Forslag til byttestrategi:
Dosering: Den anbefalte vedlikeholdsdosen er 100-400 mg (1-2 ml) hver 1.-4. uke (16). Enkelte pasienter har behov for større doser eller kortere intervall (25).
Annet man bør være oppmerksom på: Ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme, særlig de første dagene etter injeksjon og i begynnelsen av behandlingen (25). Zuklopentiksol metaboliseres i leveren via CYP2D6 og CYP3A4 (16).
Forslag til byttestrategi:
Dosering: Den anbefalte vedlikeholdsdosen er på mellom 50 og 300 mg, og dosene gis vanligvis hver 3. til 4. uke (16).
Annet man bør være oppmerksom på: Ekstrapyramidale bivirkninger er svært vanlige (26). Haloperidol metaboliseres hovedsakelig i leveren via CYP2D6 (16).
Forslag til byttestrategi:
Dosering: Den anbefalte vedlikeholdsdosen er 10-100 mg hver 1. til 4. uke (16).
Annet man bør være oppmerksom på: Ekstrapyramidale bivirkninger kan oppstå, spesielt de første dagene etter en injeksjon og tidlig i behandlingen. Søvnløshet og uro kan opptre, spesielt hvis pasienten er byttet over fra et antipsykotika med sedativ effekt (27). Flupentiksol metaboliseres i leveren via blant annet CYP2D6 (16).
Forslag til byttestrategi:
Forfattere