Budskap

• En sammenheng mellom statinbruk og kognitiv svikt har vært mistenkt i over 10 år.
• Evidensen per nå er motstridende, men tyder ikke klart på økt risiko.
• Nytteverdien av statiner i forebygging av kardiovaskulær sykdom oppveier en eventuell risiko for kognitive bivirkninger.

Advarsel i 2012
I 2012 publiserte den amerikanske legemiddelmyndigheten (Food and Drug Administration, FDA) en advarsel om mulige kognitive bivirkninger knyttet til statinbruk, inkludert hukommelsestap, forvirring og amnesi. Bakgrunnen for advarselen var spontanrapporter fra pasienter og helsepersonell etter at legemidlene var tatt i bruk i klinisk praksis (post-markedsføring). Symptomene som ble rapportert, var generelt milde og reversible, og kunne oppstå alt fra én dag til flere år etter oppstart av behandlingen. I de fleste tilfeller forsvant symptomene innen tre uker etter seponering. FDA presiserte at det ikke forelå evidens for en kausal sammenheng, men at omfanget og karakteren av rapportene tilsa at informasjonen burde inkluderes i preparatomtalen. Hensikten var å øke bevisstheten blant forskrivere og pasienter, ikke å fraråde bruk. FDA understreket samtidig at nytteverdien av statiner i primær- og sekundærprofylakse ved hjerte- og karsykdommer fortsatt klart overstiger den potensielle risikoen for kognitive bivirkninger (1).

Per i dag har FDA ikke publisert nye data som styrker en årsakssammenheng mellom statinbruk og kognitiv svikt.

Motstridende funn i store studier
En systematisk gjennomgang og metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier (RCT), publisert i 2015, konkluderte med at statinbehandling ikke er assosiert med kognitiv svikt, verken hos kognitivt friske personer eller hos pasienter med Alzheimers sykdom (2). Det er imidlertid viktig å merke seg at RCT-er som hovedregel ikke kan avdekke sjeldne bivirkninger, ettersom slike hendelser krever svært store utvalg og lang observasjonstid for å kunne påvises med tilstrekkelig sikkerhet.

En Cochrane-gjennomgang fra 2016, basert på to store RCT-er med 26 340 eldre uten kjent kognitiv svikt, viste ingen betydelig forskjell i demens eller kognitiv funksjon mellom statin- og placebogrupper (3).

I 2021 ble det publisert en stor kohortstudie, basert på en RCT, som undersøkte om statinbruk hos eldre er forbundet med kognitiv svikt eller utvikling av demens (4). Studien inkluderte 18 846 deltakere i alderen 65 år og oppover, uten tidligere kardiovaskulær sykdom, demens eller alvorlig fysisk funksjonsnedsettelse. Deltakerne ble fulgt over en gjennomsnittlig periode på 4,7 år. Forskerne tolket funnene som ingen (statistisk signifikant) sammenheng mellom statinbruk og økt risiko for demens, mild kognitiv svikt eller reduksjon i andre mål på kognitiv funksjon. Resultatene er imidlertid, etter vår oppfatning, mest komptabile med en svakt økt risiko for demens (HR = 1,16, 95 % KI 0,97–1,40) og spesielt Alzheimers sykdom (HR = 1,33, 95 % KI 1,00–1,77). Studien gir videre ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt statiner påvirker kognitiv funksjon hos pasienter med allerede etablert kognitiv svikt (4).

En kohortstudie basert på data fra norske helseregistre (2008–2018) undersøkte hvorvidt genetisk betinget forhøyet LDL-kolesterol (familiær hyperkolesterolemi, FH) eller langvarig bruk av statiner var assosiert med økt risiko for demens. Studien inkluderte over 3500 personer med FH og nærmere 70 000 matchede kontroller, og deltakerne ble fulgt over en periode på ti år. Forfatterne konkluderte med at verken tilstedeværelse av FH eller langvarig statinbruk var forbundet med økt risiko for demens (5). Etter vår oppfatning antyder likevel resultatene moderat forhøyet risiko for demens, spesielt ved høye, kumulative statindoser, men presisjonsnivået i risikoestimatet er svært lavt.

En nylig publisert metaanalyse, som inkluderte 55 observasjonsstudier med over 7 millioner deltakere, viste at statinbruk var forbundet med en relativ risikoreduksjon på 14 % (HR = 0,86, 95 % KI 0,82–0,91) for utvikling av demens sammenliknet med ikke-brukere. For Alzheimers sykdom og vaskulær demens var den relative risikoreduksjonen henholdsvis 18 % og 11 %. Funnene er kompatible med en beskyttende effekt av statiner. Subgruppeanalyser indikerte særlig risikoreduksjon hos personer med type 2-diabetes, blant de som hadde brukt statiner i mer enn tre år, og i asiatiske populasjoner. Forfatterne foreslår en mulig nevrobeskyttende effekt av statiner (6).

Risikofaktorer for demens
Lancet Commission on dementia avga i 2024 en tverrfaglig, evidensbasert rapport om blant annet risikofaktorer for demens (7). Statiner nevnes ikke i denne rapporten.

Pågående studier
STAREE (A Study of STAtins for Reducing Events in the Elderly) og PREVENTABLE (Pragmatic Evaluation of Events And Benefits of Lipid- lowering in Older Adults) er to store, pågående RCT-er som undersøker effekten av statiner hos eldre personer uten kjent kardiovaskulær sykdom. Begge studiene inkluderer kognitiv funksjon og demens som sentrale utfallsmål, i tillegg til kardiovaskulære hendelser og dødelighet (8, 9).

Oppsummering 
Til tross for FDAs tidligere advarsel om mulige kognitive bivirkninger ved statinbruk, foreligger det per i dag ikke tilstrekkelig vitenskapelig evidens som underbygger en årsakssammenheng mellom statiner og kognitiv svikt eller demens. Evidensen er motstridende: fra funn som er mest kompatible med en risikoøkning i enkelte observasjonsstudier, til ingen økt risiko i RCT-er, til beskyttende effekt i en stor metaanalyse av observasjonsstudier. Per nå synes uansett nytteverdien av statiner i forebygging av kardiovaskulær sykdom å klart oppveie en eventuell risiko for kognitive bivirkninger.