I fjor mottok SLV totalt 3366 bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, pasienter og legemiddelprodusenter. Antall meldinger fra helsepersonell har gått ned sammenlignet med 2015 (som var et toppår på grunn av utvidet vaksineovervåkning), men antall meldinger har økt som forventet sammenlignet med 2014. Antall meldinger fra pasienter har økt.

Omtrent halvparten av meldingene meldt i 2016 ble klassifisert som alvorlige. I underkant av 5% av meldingene hadde dødelig utgang. De fleste av disse dødsfallene er knyttet til behandling med antitrombotiske legemidler som warfarin, rivaroksaban, apiksaban og dabigatran.

Antall meldinger på antitrombotiske legemidler har gått ned i 2016, bortsett fra for apiksaban hvor antallet har økt. Endringene kan skyldes flere forhold. Det er nå flere pasienter som behandles med direktevirkende perorale antikoagulasjonsmidler (DOAK) enn med warfarin og økningen i bruk er særlig stor for apiksaban. Alle typene av DOAK har nå vært i bruk i flere år. Dette medfører sannsynligvis bedre kjennskap til legemidlene, riktigere behandling og derfor færre bivirkninger. Nedgangen i antall meldinger kan også skyldes at bivirkningsprofilen til legemidlene er mer kjent, og at det derfor ikke er et like stort fokus hos helsepersonell på å melde bivirkninger.

Omtrent 85% av meldingene på antitrombotiske legemidler ble klassifisert som alvorlige. I de fleste tilfellene dreide det seg om blødninger, men det var også noen meldinger om terapisvikt (blodpropp). Erfaringene med DOAK har vist at også disse krever tilpassing av dosen og god oppfølging av pasientene. Legen må ta hensyn til pasientens sykdomstilstand, alder, kroppsvekt, nyrefunksjon og mulige interaksjoner med andre legemidler.

I rapporten omtales også bivirkninger av vaksiner, biologiske legemidler, legemidler mot multippel sklerose, plantebaserte legemidler og kosttilskudd. Bivirkninger hos barn/unge og bivirkninger av diverse legemidler av spesiell interesse omtales også.

Statens legemiddelverks omtale av rapporten kan du lese her

Mistanke om nye, uventede og/eller alvorlige bivirkninger er meldepliktig for leger og tannleger. Meldeplikten følger forskrivningsretten og farmasøyter har derfor ikke tilsvarende meldeplikt, men de har rett til å melde.

RELIS oppfordrer spesielt til økt rapportering av mistenkte bivirkninger ved bruk av nye legemidler og legemidler under særlig overvåkning (merket med svart trekant*).

Meldinger fra helsepersonell er viktig. RELIS vil understreke viktigheten av at meldinger fra helsepersonell inneholder informasjon av god kvalitet om pasient, legemiddelbruk og hendelsesforløp. Dette gir et bedre grunnlag for å lære av bivirkningsrapportene.

Bivirkningsmeldingene vurderes for å avdekke mulige bivirkningssignaler, både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Meldeskjema og mer informasjon om rapportering finner du her

*Legemidler som er underlagt særlig overvåkning for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Enhver mistenkt bivirkning skal meldes.