Budskap

• Førstehåndsanbefaling ved sure oppstøt og halsbrann hos gravide er livsstilsendringer. Disse skal ligge i bunn i behandlingen av sure oppstøt og halsbrann hos gravide.
• Hvis livsstilsendringer ikke gir god nok effekt, kan gravide forsøke alginat eller antacida i tillegg.
• Om alginat eller antacida ikke gir tilstrekkelig effekt, kan gravide forsøke H2-blokkere, fortrinnsvis ranitidin.
• Hvis ranitidin ikke gir god nok effekt, kan PPI forsøkes. Omeprazol er førstevalget.

Sure oppstøt er en vanlig plage hos gravide, spesielt i siste del av svangerskapet. Dette skyldes at en stadig større livmor presser mageinnholdet oppover, noe som kan forårsake sure oppstøt og halsbrann. Hormonsvingninger i svangerskapet øker også risikoen for sure oppstøt og halsbrann. Det er ikke påvist at sure oppstøt og halsbrann har noen betydning for utfallet av et svangerskap (1).

Flere ulike legemidler mot sure oppstøt og halsbrann regnes som trygge å bruke for gravide. Det er vanlig å se på behandlingsmulighetene som en trapp, hvor legemidlene er plassert på ulike trappetrinn. Hvilket trinn legemidlet er plassert på, er avhengig av hvordan de virker og hvilken kunnskap og erfaring som finnes om sikkerheten når de brukes av gravide (2, 3).

Livsstilstiltak
Førstehåndsanbefaling ved sure oppstøt og halsbrann hos gravide er livsstilstiltak (3). I de fleste tilfeller kan plagene lindres tilstrekkelig gjennom livsstilsendringer. Livsstilstiltak skal alltid ligge i bunn i behandling av sure oppstøt og halsbrann hos gravide. Livsstilsendringene omfatter (1, 2):

• Unngå fet, røkt eller sterkt krydret mat.
• Hos enkelte kan også matvarer som sjokolade, løk, paprika, tomater, tomatsauser, kaffe, sitrusfrukter og juice framkalle besvær.
• Unngå store måltider.
• Unngå større fysisk aktivitet den første timen etter måltid.
• Unngå å spise de siste tre til fire timer før sengetid.
• Hevet hodeende på sengen kan være nyttig. Hvile kan være mer behagelig i en god stol enn når den gravide legger seg mer flatt.

Trinn 1 – Alginat eller antacida
Hvis de generelle livsstilsrådene som gitt ovenfor ikke gir god nok effekt, kan gravide forsøke lokaltvirkende legemidler som alginat eller antacida i tillegg (2). Alginat absorberes ikke systemisk. Det er derfor heller ingen risiko for barnet i magen ved bruk av alginat under svangerskapet (3). Alginat danner en viskøs gel/skumbarriere på toppen av mageinnholdet og hindrer at det sure mageinnholdet kommer opp i spiserøret. Enkelte av preparatene inneholder også en mindre mengde syrenøytraliserende. Effekten av alginat kommer raskt og virker i flere timer. Alginat finnes som mikstur og tyggetabletter (for eksempel Gaviscon og Galieve). Tyggetablettene skal tygges godt før svelging for å danne den viskøse gelen. Alginater skal tas 30 minutter etter måltid, før sengetid og ved ubehag (4, 5).

Antacida kan brukes av gravide. Antacida nøytraliserer saltsyre og dermed øker pH i magesekkinnholdet og irriterer spiserøret mindre ved refluks. Aluminium‑ og magnesiumholdige antacida (for eksempel Novaluzid) bør foretrekkes da legemidlet absorberes i liten grad, virker lokalt og gir lite bivirkninger. Antacida bør tas så ofte at den gravide holdes smertefri (en til to tabletter ved behov) da effekten er kortvarig, i inntil to timer. Gravide bør unngå å bruke kalsiumkarbonat (for eksempel Titralac) fordi store mengder (over syv tabletter daglig) kan gi alkalose og hyperkalsemi (2, 3). Øvrige antacita er ikke å foretrekke.

Trinn 2 – Histamin H2-antagonister (H2-blokkere)
Om alginat eller antacida ikke gir tilstrekkelig effekt, kan gravide forsøke H2-blokkere, som ranitidin eller famotidin. Lang erfaring med bruk av ranitidin hos gravide tyder på at ranitidin er trygg å bruke under svangerskapet. Det er heller ikke holdepunkter for at famotidin har fosterskadelige effekter. Ettersom det er mest erfaring med bruk av ranitidin hos gravide, anbefaler vi fortrinnsvis ranitidin fremfor famotidin ved behov for behandling med H2-blokkere (2). Effekten av H2-blokkere kommer etter 15-30 minutter og varer inntil 12 timer. Det er mulig å kombinere antacida med H2-blokkere for å få en rask lindring (3).

Trinn 3 – Protonpumpehemmer (PPI)
Bruk av PPI i svangerskapet bør kun skje etter avtale med lege. Behandling med PPI er det tredje og siste trappetrinnet i behandling av halsbrann og sure oppstøt i svangerskapet. Det vil si at PPI kan forsøkes dersom ingen av de andre legemidlene har tilstrekkelig effekt (2). Data fra flere tusen gravide viser at det er ingen holdepunkter for at PPI som legemiddelgruppe er forbundet med økt risiko for fosterskader (3, 6). Blant PPI foreligger det mest erfaring med omeprazol. Omeprazol regnes derfor som førstevalg når gravide har behov for PPI. Esomeprazol er en enantiomer av omeprazol og esomeprazol kan derfor brukes på lik linje med omeprazol (2, 3). Effekten av PPI kommer gradvis i løpet av en til fire dager etter oppstart av behandlingen og PPI er derfor lite egnet som anfallsbehandling (7).

Oppsummering
Førstehåndsanbefaling ved sure oppstøt og halsbrann hos gravide er livsstilstiltak. Disse skal ligge i bunn i behandlingen av sure oppstøt og halsbrann hos gravide og gir tilstrekkelig lindring av sure oppstøt og halsbrann i de fleste tilfellene. Det er vanlig å se på behandlingsmulighetene som en trapp, hvor legemidlene er plassert på ulike trappetrinn. Hvis livsstilsendringer ikke gir god nok effekt, kan gravide forsøke alginat eller antacida i tillegg. Om alginat eller antacida ikke gir tilstrekkelig effekt kan gravide forsøke H2-blokkere, fortrinnsvis ranitidin. Hvis ranitidin ikke gir god nok effekt, kan PPI forsøkes. Blant PPI foreligger det mest erfaring med omeprazol. Omeprazol regnes derfor som førstevalg når gravide har behov for PPI.