De 107 kvinnene i studien hadde alle hatt alvorlig svangerskapskvalme (HG) i løpet av de to siste årene. Kvinnene som deltok i studien ble intervjuet over telefon og svarte samtidig på et nettbasert spørreskjema. Studien søkte svar på hvordan kvinnene opplevde møtet med det norske helsevesenet, hvilke medisinsk behandling de fikk mot HG og hvilke konsekvenser sykdommen hadde for dem. Studien var et samarbeid mellom RELIS, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen.

Alvorlige konsekvenser
Studien viste at sykdommen hadde alvorlige ringvirkninger for kvinnene, og kvinnene fortalte om traumatiske sykdomsforløp som påvirket parforholdet og livskvaliteten deres. De fleste kvinnene hadde ett eller flere sykehusopphold og gikk i gjennomsnitt 10 % ned i vekt. For halvparten av kvinnene varte kvalmen helt frem til fødsel. De fleste deltagerne rapporterte også om at de følte seg nedstemt mye av tiden. Kvalmen var så inngripende og uutholdelig at så mange som 40 % av kvinnene hadde tenkt på abort som følge av kvalmen. I studien oppga 8 % av kvinnene at de hadde tatt abort på grunn av HG.

“Ta oss på alvor!”
For mange av kvinnene i studien var møtet med det norske helsevesenet lite oppløftende, og studien viser at det er behov for større kunnskap om sykdommen blant helsepersonell. For eksempel oppga halvparten av kvinnene at de mente at fastlegen eller jordmoren deres ikke hadde kunnskap om sykdommen hyperemesis gravidarum.

Flere kvinner fortalte også om ufølsomme kommentarer og mente at legen ikke skjønte hvor syke de de var. Rundt 20 % av kvinnene byttet fastlege fordi de var misfornøyde med hvordan de ble behandlet under svangerskapet. Generelt følte kvinnene seg bedre ivaretatt av sykehuslegene enn av fastlegene. Når kvinnene ble spurt om å gi råd til helsepersonell om hvordan behandlingen/omsorgen kunne bli bedre, svarte de fleste (nesten 70 %) at det viktigste rådet deres var at de ønsket å bli tatt på alvor.

Det var også tankevekkende at selv om kvinnene ble tilbudt farmakologisk behandling med kvalmestillende medisiner, ble halvparten av kvinnene sykemeldt uten å bli tilbudt noen form for kvalmestillende medisiner først. Mange av kvinnene brukte dessuten medisinene sine intermitterende og ikke forebyggende, selv om forebyggende behandling  trolig gir best effekt mot kvalmen. De vanligst brukte medisinene i studien var metoklopramid og meklozin.

Sykdommen innebærer mye større risiko enn medisinene
Det er ikke vanskelig å skjønne at hyperemesis gravidarum er en utfordrende tilstand å behandle. Studien tyder likevel på at det er rom for forbedring både med hensyn til farmakologisk behandling og omsorg for kvinnene med HG. Særlig viktig er tidlig intervensjon og at sykdomsbelastningen hos kvinnene blir anerkjent.

Det finnes heldigvis flere medisiner som regnes som trygge å bruke mot svangerskapskvalme. Når man tar i betraktningen de alvorlige konsekvensene kvalmen har for kvinnene og at så mange som to av fem kvinner tenker på abort, er det ingen tvil om at risiko/nytte-vurderingen er i klar favør av behandling.

Originalartikkel
Havnen GC, Truong MB, Do MH, Heitmann K, Holst L, Nordeng H. Women’s perspectives on the management and consequences of hyperemesis gravidarum – a descriptive interview study. Scandinavian Journal of Primary Health Care.

Originalartikkel (1) er tilgjengelig på: https://doi.org/10.1080/02813432.2019.1569424

Studien har blitt omtalt i flere nettaviser.