Spørsmål
Er det påvist redusert sykelighet (ev. dødelighet) ved bruk av vitamin- og/eller kosttilskudd hos beboere på sykehjem? Dersom dette er vist, hvilke vitamin- og/eller kosttilskudd gjelder dette?

Svar
Beboere på sykehjem er en heterogen gruppe med ulik helsetilstand og ernæringsstatus. Det bør i utgangspunktet alltid vurderes individuelt hvorvidt den enkelte bør få kosttilskudd eller ikke. Dersom man er frisk og har et variert kosthold, er det ikke nødvendig med kosttilskudd da det norske kostholdet inneholder ulike kilder for alle næringsstoffene kroppen trenger. Det eneste unntaket er vitamin D, som det kan være vanskelig å få i seg nok av. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at alle tar en skje tran eller trankapsler hver dag (1). Hos eldre er det imidlertid vist at underernæring er vanlig, og at fenomenet ofte ikke fanges opp av helsepersonell (2-4). Ved lavt energiinntak er det økt risiko for at kostholdet ikke gir tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler. I de norske anbefalingene for ernæring og fysisk aktivitet står det at nedgang i energiforbruk som vanligvis følger av økende alder kan føre til meget lave energiinntak (<6,5 MJ) hos eldre, og at det i disse tilfellene alltid bør gis et multivitamin-mineraltilskudd. Anbefalingene bygger på en grundig gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen om sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse (4). Hvorvidt pasienten/sykehjemsbeboeren er generelt underernært, eller har spesielle ernæringsbehov bør kartlegges. Ved vurdering av behov for kosttilskudd bør også vitamininntaket fra basiskostholdet beregnes. Blodprøveanalyser kan også avsløre mangeltilstander.

Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål når det gjelder vår forståelse av sammenhengen mellom kosthold og helse/sykelighet. Det finnes få gode studier som belyser sammenhengen mellom vitamin- og kosttilskudd og morbiditet og mortalitet hos sykehjemsbeboere. De fleste av studiene fokuserer på problemer relatert til underernæring eller lavt energiinntak som altså synes vanlig hos eldre pasienter. Det finnes flere små studier med varierende anbefalinger. Før man går ut og anbefaler tilskudd av spesifikke vitaminer og mineraler bør det foreligge randomiserte, kontrollerte studier på mennesker.

Ved søk i Pubmed, EMBASE og Cochrane fant vi noen få relevante metaanalyser/studier på effekt av kosttilskudd hos eldre. Vi refererer aktuelle studier nedenfor.

Vitamin D og kalsiumtilskudd
I en nylig publisert metaanalyse ble det konkludert med at tilskudd av vitamin D og kalsium synes å redusere risikoen for hoftebrudd (7 studier, 10 376 personer inkludert, RR 0.81, 95% CI: 0.68-0.96) og andre ikke-vertebrale brudd (7 studier, 10 376 personer inkludert, RR 0.87, CI: 0.78-0.97) hos eldre, spinkle/skjøre personer som bor på institusjon. Effekten av vitamin D alene er uklar, og det ble heller ikke vist fordeler ved bruk av vitamin D-analoger sammenlignet med bruk av vitamin D (5). En annen metaanalyse konkluderte med at dosen av vitamin D må være mellom 700 og 800 IU daglig for å reduserer brudd hos eldre personer på institusjon (6).

Protein- og energitilskudd
En metaanalyse har undersøkt dokumentasjonen for bruk av protein- og energitilskudd til eldre som er innlagt på sykehus eller institusjon over tid og som har risiko for underernæring. 49 studier med 4790 personer ble inkludert, men de fleste studiene var av dårlig kvalitet. Da 34 av studiene ble slått sammen viste den sammenslåtte, vektede gjennomsnittlige forskjellen i prosentvis vektendring en fordel ved tilskudd på 2.3% (95% CI: 1.9-2.7). Reduksjon i mortalitet hos de eldre som fikk tilskudd sammenlignet med placebo (RR 0.74, CI: 0.59-0.92) ble vist ved sammenslåing av 32 studier. Konklusjonen var at inntak av protein- og energitilskudd hos disse eldre gav en liten, men gjennomført økning i vekt, og muligens en reduksjon i mortalitet, men at det kreves mer data fra store, multisenter studier for å kunne bekrefte disse funnene (7).

Omega-3-fettsyrer
Observasjonsstudier og prospektive randomiserte kliniske studier har vist at omega-3-fettsyrer har gunstige kardiovaskulære effekter. I en sekundærprofylaktisk undersøkelse fra 2003 og en metaanalyse av kliniske studier ble det imidlertid satt spørsmålstegn ved dette. Landmark og medarbeidere har nylig vurdert disse studiene og konkludert med at inntak av fisk, fiskeolje og omega-3-fettsyrer forebygger utvikling av kardiovaskulære sykdommer, og at de to siste studiene har metodologiske mangler som gjør at de ikke rokker ved denne konklusjonen (8).

B-vitamintilskudd: Folsyre, vitamin B12 og vitamin B6
En nylig publisert metaanalyse konkluderer med at det foreløpig ikke er nok dokumentasjon til å kunne hevde at B-vitaminene folsyre, B12 eller B6 brukt hver for seg eller i kombinasjon har en gunstig effekt på kognitiv funksjon (10). Men i en nylig publisert studie gav tilskudd av 800 mikrogram folsyre daglig over 3 år hos personer mellom 50 og 70 år med inadekvat folsyrestatus en signifikant bedret kognitiv funksjon (11). Det konkluderes imidlertid også her med at det trengs flere randomiserte studier før man kan anbefale bruk av folsyretilskudd for bedring av kognitiv funksjon (12). Mange beboere på sykehjem har høy risiko for hjerte-karsykdom og er rutinemessig blitt gitt tilskudd av B-vitaminer. Det finnes per i dag ikke grunnlag for å si at rutinemessig tilskudd av folsyre og vitamin B12 (med eller uten vitamin B6) er gunstig for å forebygge infarkt, slag eller død hos pasienter med etablert hjerte-karsykdom (13-15).

Når det gjelder eldre, bør man heller ikke glemme bivirkninger av en ofte omfattende medikamentbruk som årsak til mangelsykdommer. Eksempelvis brukes furosemid av anslagsvis 100 000 personer, og kan gi tap av kalium, magnesium, sink og tiamin (16). Dette gjelder også for tiazidene.

Konklusjon
Vitamin D- og kalsiumtilskudd kan redusere risikoen for hofte og ikke-vertebrale brudd hos spinkle/skrøpelige eldre pasienter som bor på institusjon. Tilskudd av omega-3-fettsyrer synes å forebygge utvikling av kardiovaskulære sykdommer. Bruk av protein- og energitilskudd til eldre som er innlagt på sykehus eller institusjon over tid og som har risiko for underernæring, kan gi vektøkning og muligens en reduksjon i mortalitet. Hvorvidt pasienten/sykehjemsbeboeren er generelt underernært, eller har spesielle ernæringsbehov/sykdommer/legemiddelbruk bør kartlegges. Ved vurdering av behov for kosttilskudd bør også vitamininntaket fra basiskostholdet beregnes.